En bok uten punktum er tung å lese. Helt greit, men forventet mer. Hadde fått boken anbefalt av flere, men for meg levde den ikke opp til forventningene.
Du verden for en bok! Dette er kanskje en av de beste jeg har lest på flere år. Evaristos hjerne må være aldeles genial for å holde tråden i disse menneskenes relasjoner.
I boken “Girl, Woman, Other” (“Jente, Kvinne, Annet” på norsk) møter du 12 ulike kvinner som har tilfelles at de er mørkhudede i dagens moderne Storbritannia. Boken er delt inn i 13 ulike kapitler, og hver av kvinnene har fått sitt eget kapittel hvor det siste kapitlet sammenfatter noen av dem. Kvinnene har tilfelles at de er minoriteter i samfunnet de bor i. Noen av dem søker seg bort fra det mens andre er trukket mot det. Det handler om hvem de er, og hvem de ønsker å være. Det handler om alle båsene vi plasserer hverandre og oss selv i, men at det til syvende og sist dreier seg om at vi alle er mennesker.
Det at hver kvinne kun får et kapittel hver kan virke som for lite til at man får et forhold til karakterene, men uten å røpe for mye av handlingen kan jeg si at du må holde øynene åpne for at de dukker opp i hverandres kapitler og historier. Men hvorfor og hvordan de gjør det, lar jeg deg som leser finne ut av.
Boka er skrevet uten punktum. Dette kan kanskje virke avskrekkende for noen, og gjør at man velger å ikke lese den. Den skrekken bør man som leser bare riste av seg jo før jo heller, for språket i boka flyter godt og det er ikke 450 sider tettskrevet tekst. Noen steder er setningene delt opp i flere linjer, andre steder står det bare et ord per linje. Noen passasjer i boka kan leses som frittstående dikt. Det gir boka et poetisk preg, noe som gir rom for å stoppe opp i lesingen, og som igjen gir rom for en del tolkning mellom linjene.
Om du liker bøker som handler om sterke kvinner, og er glad i sjangeren “moderne litteratur” tror jeg du vil like denne boka. Er du fremdeles litt usikker med tanke på måten boka er skrevet på, kan jeg betrygge deg med at Bernadine er professor i kreativ skriving (ifølge coveret på boka), så stol på de valgene hun har tatt og nyt boka!
Jeg gir boka terningkast 6.
Språket minner om Ali Smith
Flerfoldige kvinnestemmer høres i denne boka. De fleste er svarte, og de bor i England. Det er mødre, døtre, kjærester, koner, og mange har imponerende karrierer. Historiene deres berører, og det viser seg at det ikke er så enkelt å være en minoritet på mer enn en måte.
Vinner av Bookerprisen i 2019, og leses denne måneden i En slags bokklubb.
Veldig god, velskrevet med både humor, snert, og alvor.
Fascinerende bok om 12 sterke kvinner. Underfundig fortellerstil. Hver kvinne har fått sitt eget kapittel, og forfatteren knytter de ulike kvinnene sammen på overraskende måter. Nydelig og intenst språk. Veldig muntlig til tider. Visuelt var det mye kommunikasjon mellom linjene, og i hvordan enkelte setninger var spredd over flere linjer for "emphasis" som det heter på godt norsk. Bokas omslag sier: "If you want to understand modern day Britain, this is the writer to read." Omtalen i i The Guardian: "Girl, Woman, Other is about struggle, but it is also about love, joy and imagination. The book culminates with her protagonists – black women of different generations, faiths, classes, politics and heritages, and a few men too – thrown together at a party for a soap opera-style grand finale. Evaristo’s world is not idealised, but there is something uniquely beautiful about it." Jeg leste boka på engelsk, og likte den veldig godt. Kunne nesten tenke meg å lage et relasjonskart etter å ha lest boka for å visualisere sammenhengen mellom de ulike kvinnene i boka! :) Bernardine Evaristo vant the 2019 Booker Prize for denne boka sammen med Margaret Atwoods "The Testaments". https://www.theguardian.com/books/2019/oct/15/booker-winners-bernardine-evaristo-margaret-atwood-rule-breaking