Vanskelig tema for en kriminalroman: Selvmord blant unge, både fordi selvmord ble avkriminalisert i 1961, og fordi det er sårt og vondt. Spennende bok, svekkes av noen språklige rariteter, men likevel bra. Og en trygg måte å reise på påskekrimferie til Haugesund på.
Tangen har utgitt bøker før, og tidligere i år utga han første bok i en ny krimserie.
Spørsmålet er bare: Trenger man flere krimserier, når det produserer både norske og oversatte krimserier i fleng? Svaret er ja. Selv om krim kan til tider være veldig likt på mange måter, er det en eller annen gang noen som skiller seg ut med fortellerstemme, og visse elementer. Av og til føler seg foret opp av krim. Samtidig er det ofte en sjanger man vender tilbake til. Sånn er det i hvert fall med meg.
Krim er ikke bare vås
Derfor er det kjekt med nye stemmer i krimserier som kan friske opp krimverdenen. Vargtimen er på ingen måte original, men det skal jo mye til i vår moderne tid, dog den er svært akutell og tar opp et alvorlig tema. Dette er en bok som hadde vært interessant å diskutere om, eller bruke i en skoleoppgave, siden den tar for seg sårbare tenåringer. Krim er ikke bare vås som kanskje mange tror.
Selve boka er om politioverbetjent Gabriel Fjell som får mange utfordringer fremover, både på jobb og privat. Han er en mann i trettiårene, og muligens litt ung for jobben? Han er også i et forhold som er temmelig ferskt. Han og Makena går godt overens. De bor ikke sammen ennå. Makena bor for seg selv, mens Gabriel bor sammen med faren. Faren hans bor i underetasjen, og Gabriel har mye ansvar for ham siden faren sliter med alvorlig angst. Deres familie bærer på en tung fortid. Gabriels søster begikk selvmord for mange år siden, men det tærer fremdeles på foreldrene hans og ham selv. Det er en smerte og et savn som aldri forsvinner. Det blir ikke lettere for Gabriel da han kommer over en spesiell og sårbar sak.
Dyster og krevende sak
En kvinne som skal ha gått en avides tur i mørket og kommer over et lik. Det virker som jenta som blir funnet, har tatt sitt eget liv. Men da flere ungdommer i nærområdet dør, blir Gabriel Fjell satt på saken. Men er han i stand til det, da han har opplevd selvmord i familien selv? Det er litt morsomt at Gabriels mor kaller indre demoner for gamle husnisser, da han er hjemme hos henne. Hun viser at hun er en smule bekymret for ham angående saken han jobber med. Foreldre skal jo som kjent beykmre seg for sine barn, selv når de er voksne.
Etter hvert som etterforskningen pågår, finner de ut at ungdommene driver med et nettspill som heter Blue Whale Challenge. Gjennom noen små utfordringer de får underveis, skal de psyke seg opp til det siste steget, som er selvmord. Er nettspillet på en nettside eller gjennom en app, og hvem er det som gir ungdommene disse tullete utfrodringene, og hvor langt er de sårbare ungdommene villige til å gå? Noe alvorlig skjer og Kripos blir innlandet, men er det for sent? Hvor mange ungdommer er nødt til å bli skadet, eller eventuelt miste livet, før de nøster opp saken?
Temmelig dystert med en slik challenge, kan man si. Men det er skrevet på en troverdig måte. Man undrer seg på hva slags mennesker som melder seg på en slik challenge og hva som kan ha gått så galt, at de er villige til å såre seg selv og sine nærmeste.
Flere spennende aspekter i boka
Samtidig følger man en annen handling, litt lenger tilbake i tid. Den er om en familie som består av mor, far, datter og to sønner. Faren i familien føler seg utenfor i sin egen familie siden mor og datter er så sammensveiset. Grunnen er at det er bare han som ser at deres egen datter er svært manipulerende og fryser ham ut med vilje, men han føler seg helt alene i det hele.
Har disse to handlingene noe til felles, noe med hverandre å gjøre?
Personlig likte jeg best å lese om faren som blir utfryst og på en måte hånet av sin egen datter, bedre enn nåtid delen. Syntes den handlingen hadde mer atmosfære og var noe småuhyggelig. Så hadde ikke hatt noe i mot at den delen fikk en større plass.
Vargtimen er en svært dyster krimbok, både når det gjelder tema og handling, men overraskende nok har den også sine morsomheter. Tangen kommer med en del humor i alt det svarte. Det gir en fin balanse i det hele.
Gabriel Fjell er som nevnt i trettiårene, hvis jeg ikke er helt på bærtur. Tilgi meg hvis jeg husker feil. Men det var på en måte morsomt å lese om ham, for det føltes ikke som om jeg leste om noen fra min egen målgruppe. Det føltes mer ut som jeg leste noen som var minst tjue år eldre. Om det er er på grunn av jobben som sliter på ham, eller tanken på søsteren hans, eller ansvaret for sin egen far, vites ikke. Men han føltes langt eldre.
Nok jatting fra meg. Det jeg prøver å si er at, til tross for at boka har sine svakheter som i fleste krimbøker, har den en engasjerende og akutelt tema. Likte også godt at black metal miljø ble nevnt i boka, noe jeg er svært interessert i. Det gjorde Vargtimen hakket mer fengslende.
Fremdeles usikker på hvor godt jeg liker Gabriel Fjell, men leser mer enn gjerne neste bok for å finne det ut.
Fra min blogg: I Bokhylla
"Herregud, Gabriel. Dette er for mye...", utbryter kripos-etterforsker Aida Ibrahim til politioverbetjent Gabriel Fjell på side 336 av 383. Og det kan vel også værra en helt grei oppsummering av denna romanen. Grei underholdning i noen timer er det jo, men historien henger ikke helt på greip, det blir rett og slett litt for mye. Lav troverdighet, men ganske høy underholdningsverdi. Skulle jeg rulla terningen ville det nok blitt en firer.
Oj oj! Hva skal man skrive om denne da?! Selvmord er jo fryktelig vanskelig og vondt så det føles på en måte feil å si at det er godt å lese en krim med "vanlige" politifolk, men denne er hel ved! Ble kjapt hektet her, både på historien og temaet og på de siste 200 sidene klarte jeg ikke å legge fra meg boka!
Det er omtrent akkurat ett år siden jeg sendte melding til Geir Tangen om fortalte hvor godt jeg liker de tre første bøkene hans og fikk da vite at det skulle komme en ny nå i 2021. Den skuffer på ingen måte! Om jeg lot meg lure underveis? Selvfølgelig.
Utdrag fra omtale på boksiden min Bjørnebok:
I starten synes jeg det går litt sakte, som om historien har trutnet som et gjenstridig vindu i et gjennombløtt Haugesund.
Men etter hvert som ungdommene trekkes inn i det grusomme spillet suges jeg inn i historien og blir værende der til siste side er lest. Innimellom sittende ytterst på stolkanten i sitrende høyspenning.
Tangen hadde meg surret rundt lillefingeren gjennom hele boka. Sendte meg hit og dit slik at jeg trodde jeg så sammenhengen, men den gang ei.
I tillegg til å være en særdeles god krimbok, er dette en vond bok å lese. Psykisk helse og selvmord bland unge er noe som berører på et dypere plan enn den jevne krimbok.
BOKOMTALE: Vargtimen av Geir Tangen. Forhåndseksemplar fra forfatteren
En ung jente blir funnet død i skogen. Det mistenkes at hun har tatt sitt eget liv, men enkelte ting kan tyde på noe annet. Etterhvert avdekkes en slags allianse, hvor den endelige utfordringen er å ta sitt eget liv. Etterforsker Gabriel Fjell, som er Tangens nye hovedperson må finne ut av dette før flere ungdommer får avsluttet livet sitt.
Dette er en ny sjanger for Tangen. Historien er mørk og dyster, og har et alvorlig tema - men jeg elsker den! Boka er godt skrevet, og jeg anbefaler den veldig gjerne videre, men den er ikke for sarte sjeler.