Viser 1 til 6 av 6 omtaler
Denne likte jeg godt. Jeg liker fengende og spennende krim som ikke blir skummel.
En krimbok litt utenom det vanlige når det gjelder å sette lys på alle ringvirkningene som oppstår i kjølvannet av en alvorlig forbrytelse som et drap. I denne boka gis det stor plass også til de pårørende og deres situasjon. Både de som har mistet en nærstående og de som er nærstående til gjerningsmannen får sin situasjon belyst gjennom boka.
Boka foregår på Öland. Hit kommer politietterforsker Hanna Duncker flyttende fra Stockholm. Her på øya er hun oppvokst. Som barn opplevde hun at faren som hun var svært glad i , ble dømt for et svært brutalt drap. Når hun nå kommer tilbake, opplever hun at mange på øya ikke liker det. Hun mottar anonyme telefonoppringninger og trusselbrev.
Hannas første sak gelder drapet på en femtenårig gutt, Joel. Han blir funnet ihjelstukket med en kniv på en rasteplass. I tillegg har han tydelige merker etter mishandling. Drapet må ha funnet sted en natt da Joel snek seg ut av huset for å møte noen. Det som gjør situasjonen ekstra vanskelig, er at Joels mor, Rebekka, var Hannas bestevenninne i ungdommen, den eneste som støttet henne er at faren ble arrestert.
Boka er bygd opp slik at vi følger etterforskningen skritt for skritt, bare avbrutt av korte kapitler som gir oss et innblikk i Joels opplevelser den siste dagen han levde. Gjennom Joel som tydelig var en ganske ulykkelig gutt, kommer også saker som hasjkjøp, homofili og transpersoner til overflaten, likedan voksnes utroskap og mangel på ansvarsfølelse.
Det tar sin tid før politiet kommer til bunns i saken. Flere personer blir i sin tur mistenkt. Og når løsningen til slutt ligger der, ser vi at ugjerningen var mer styrt av tilfeldigheter enn av bakenfor- liggende brutalitet.
Boka er til tider langdryg. Det dveles også ved hendelser som ikke har det minste med plottet å gjøre, f.eks. familien til Hannas kollega Erik. Han er gift med en indisk kvinne, og nå har svigerforeldrene kommet på besøk. Alt snakket rundt dette kan irritere leserne Men jeg velger å tro at forfatteren kommer til å skrive oppfølgere til boka, og da vil kanskje disse situasjonene få en mening.
Å jobbe som politietterforsker mens alle vet at hennes far satt inne for drap ...
Vil hun noen gang passe inn?
Hanna Duncker forlater Stockholm etter mange år for hun føler seg ikke helt hjemme der, og vender tilbake til Öland. Noe broren hennes ikke er begeistret for. Deres far var kjent for å ha mishandlet og myrdet en kvinne, og det virker som om Öland husker det ennå. Hanna er politietterforsker, og ønsker ikke å leve i farens skygge resten av livet, men hun forstår hvorfor folk er skeptiske, og at de har sine egne meninger, men hun vil også at folk skal forstå at hun ikke er som ham.
Til tross for både mostand og velkomst, prøver Hanna å være en anonym innbygger og fokusere på jobben sin. Det blir lettere sagt enn gjort, da det viser seg at hun må møte en tidligere venninne. De var sammensveiset i skoletiden, men har sklidd fra hverandre av ulike grunner. Grunnen til at Hanna må oppsøke hene, er for å fortelle henne at hennes femten år gamle sønn er funnet død. Det er begrenset hva hun kan fortelle under etterforskningen på grunn av taushetsplikt, og vil de akseptere hverandre igjen?
Noen gode temaer og hendelser, men veldig saktegående handling
Nattsangeren er en krimbok som består av mange spennende aspekter, men noe av det ødelegges av gjentakende tanker og følelser om Hannas far. Hanna er en person med samvittighet, og som vil vise hva hun er god for. Det er forståelig at hun ikke vil bli sammenlignet med sin far, men det blir noe gjentakende og slitsomt i lengden. Samtidig blir man kjent med venninnens sønn, og hva han gjorde det siste døgnet han levde. Syntes han var mer spennende å lese om, og hadde likt at hans perspektiv fikk større plass. Han var fascinerende å lese om.
Boka tar opp et aktuelt tema som egentlig ikke kan nevnes siden det er en del av plottet. Et tema som det ikke er blitt skrevet altfor mye om, og det er fint at det får litt mer oppmkersomhet.
I etterordet skriver Johanna Mo om en hendelse som har påvirket henne, og hun stiller disse spørsmålene i etterkant: Hva får et menneske til å drepe? Hvordan påvirker drapet menneskene rundt? Både dem rundt offeret og dem rundt gjerningsmannen. Det vises godt i Nattsangeren at hun har tenkt mye på disse spørsmålene, og prøver å speile dem i handlingen.
Jeg ville nok ha likt Nattsangeren bedre hvis den hadde mer tempo og enda mer handling. Sier ikke at jeg bare liker bøker med mye action der noe skjer på hver eneste side. Har hendt seg at jeg har likt saktegående bøker også, men dette ble kanskje vel sakte? Det føltes også som boka hadde mest fokkus på familiedrama istedet for drapssaken.
Fra min blogg: I Bokhylla
BOKOMTALE: Nattsangeren av Johanna Mo. Forhåndseksemplar fra Aschehoug
Etter noen år i Stockholm er Hanna er tilbake på Öland hvor hun vokste opp. Hun jobber som politietterforsker. Hennes første oppdrag er å etterforske drapet på en ung gutt sammen med kollegaen Erik, og det viser seg raskt at moren til gutten en gang var Hannas beste venninne.
Vi vet at dette er første bok i en serie, og avslutningen indikererer at det er lurt å begynne med bok nummer en - så det er bare å kaste seg over den i påvente av neste bok i serien :) Jeg gleder meg veldig til den neste kommer ut.
Sist sett
