Bokelskere.no

Svært god bok, syns jeg. Noe tung og mørk, men tema som traff meg - og godt, enkelt språk. Nær ved en 6-er, men det glipper litt midtveis i boka med "forsvinningsnummeret" som passerer så lett, og noen andre omstendigheter rundt samme sak.
Boken anbefales, særlig hvis man er en eldre person selv.

Eg las ut boka i løpet av ein dag, så derfor gjev eg terningkast 6. Tidvis kjende eg meg sjølv att i Tollak, uten å gå meir inn på detaljane. Boka får godt fram nokre menneskeskjebner og korleis det er vanskeleg å kome unna den ein er, eller har blitt. Truverdig, sårt, vakkert. God nynorsk.

Bokomslag:

Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.

Det er på tide å fortelje.

Det er skrevet så mye flott om denne boken, og godt er det, for det fortjener historien og Renberg virkelig.
Det gjør det også vanskelig å si noe om den uten å repetere noen. Men jeg må liksom si noe, for fortellingen er så intens og ærlig og blir sittende i kroppen lenge etter at boken er fullført.
Jeg vil si at romanen i hovedsak handler om hvor utfordrende, vanskelig og umulig kjærlighet kan være for noen. Jeg får følelsen av at Tollak er full av den, men at han ikke evner å bruke de rette ordene eller handlingene eller andre deler av kjærlighetens språk for å vise den. Istedenfor kanaliseres følelsene ut i irritasjon, aggresjon, frustrasjon og antagelig en stor porsjon skam. Mannen har stor rettferdighetssans og liten selvinnsikt og blir kun elsket av Ingeborg. Boken får tydelig fram at alle personligheter har en tålegrense, tror faktisk alle hovedkarakterene i boken når grensen for hva en kan/bør tåle, de tar valg, med og uten hell, bevisst eller ubevist og det får ulike konsekvenser.

Jeg leser denne romanen som en forsvarstale for de stakkars misforståtte menn, som i «vanvare» dreper sin samboer. Jeg vil si at dette kan leses som spekulativt , og er overrasket over alle godord Tollak til Ingeborg har høstet. Den er språklig god nok til å fenge, lett å lese og forstå, men innholdsmessig er dette kjedelig, og kanskje direkte upassende. Mennesket må kunne portretteres uten slike spekulative grep.

Sterk og svart historie. Godt skrive. Flott språk.

Jeg har sansen for måten boka bygger opp til et klimaks. Selv om det langt på vei er ei bok om en mimrende mann, er det fremdeles en klar fremgang i boka. Til og med cliffhangers. Jeg synes ellers karakteren Tollak var fin/fæl på måten han skulle være fin/fæl, men det var ikke alltid jeg lot meg overbevise helt av hans refleksjoner. (Men det er ingen stor ripe i margen, altså.)

Strålende bok!
Den går rett inn blant mine "favoritter".
Få ord og korte setninger. Men, du verden som hvert ord og hver setning veier. En gripende fortelling fra "bygda" om stabeisen og einstøingen Tollak. Han er en lukket, stri person og nærmest avhengig av sin høyt elskede kone Ingeborg som med sitt lyse sinn og utadvendte vesen gjør hverdagene levelig. I hvert fall for familien.
Som ofte er kan gamle løgner være tunge å bære.
Og tidens tann vil gjerne ha sannhetene fram, uansett hvor grufull den måtte være.
Må leses!

Utrolig sterk og drivende fortelling om en uhelbredelig grinebiter. Hver gang du tror det ikke kan bli verre, blir det nettopp det. Jeg sitter likevel igjen med en følelse av meningsløshet – hva vil egentlig Renberg med denne fortellingen? Så sekseren glipper for min del, men det er likevel en bok jeg kan anbefale på det sterkeste.

n tynn bok som består av mange, ofte svært korte kapitler. Dette harmonerer bra med mannen som ordlegger seg her. Han er en mann av få ord. Historien handler først g fremst om en spesiell dag, dessuten inneholder den
mange tilbakeblikk.

Hovedpersonen er mannen Tollak. Han er støtt sur og umedgjørlig. Ingeborg er kona hans. At en så snill, grei og
vakker dame holder ut med en mann som Tollak, undrer folk seg på. Men sannheten er at Ingeborg har vært svært fortapt i Tollak fra første stund. Tollak driver et sagbruk som han har overtatt etter sin far. Den gang var bruket rimelig lønnsomt, men så etablerte en trelastforretning seg i bygda med nye populære og tidsriktige materialer. Dette gikk hardt ut over saga til Tollak. Men han står på, nekter å gi seg. Tollak og Ingeborg har to barn som nå er blitt voksne og har flyttet ut. Nå bor mannen Oddo hos dem. (Han er utviklingshemmet og klarer ikke si lyden t.) Odde kom til dem fordi moren hans ikke rådde med ham lenger. (Senere i boka får vi vite at Oddo egentlig er Tollaks sønn.)

Plutselig en dag er ikke Ingeborg der lenger. Tollak melder henne savnet. En større leteaksjon settes igang, uten resultat. Nå får vi lesere vite sannheten om hva som har skjedd. Det er Tollak som har drept kona si, og det ikke av hat, men av kjærlighet, som han selv sier. Liket har han gjemt i et gammelt bilvrak som har stått på tomta. Etter en tid får han Oddo med seg til å grave hele bilvraket ned i jorda.

På dagen som står i sentrum for handlinga har Tollak sendt bud etter barna sine. Han har vært hos legen og fått konstatert at han har kreft og skjønner at han ikke har lenge igjen. Han føler at tiden er inne for å fortelle om sannheten hva som skjedde med moren. Barna hans, særlig dattera, nøler med å komme, men dukker til slutt opp. Tollak forteller hvordan den alltid godlynte moren skiftet helt personlighet etter at barna flyttet ut. Hun ble trist og tungsindig og lot ofte reaksjonene gå ut over Oddo. Det var da hun til slutt gikk brutalt løs på ham at Tollak grep inn med et s¨fatalt resultat.

Møtet med de to barna ender på verst tenkelig måte. Sønnen og dattera vender seg totalt vekk fra ham. Samtidig setter Oddo fyr på marka der bilvraket med liket ligger begravd. Boka gjengir følelser og stemninger på en intens måte. Likevel savner jeg en klarere vending av innholdet mot slutten.