Bokelskere.no

En modig bok som passer for store barn, ungdommer og voksne, nemlig "Ikke akkurat Lykke" av Monika Steinholm.

Temaet i boka er kroppshysteri og tabuet overvekt. Hovedpersonen Lykke er alt annet enn lykkelig og har lagt seg til en strategi der hun gjør narr av seg selv før andre rekker å gjøre det som når gymlæreren setter i gang stafett:
- Guttene mot jentene, skreik han.
- Blir ikke det litt urettferdig for jentene? Jeg er jo ikke akkurat Karsten Warholm, sa jeg.
og fra en annen gymscene:
- Kan ikke du prøve å klatre i tauene, Lykke?
Det ble helt stille i noen sekunder. Jeg følte knisinga krype opp gjennom halsen på dem.
- Har dere lyst til å få taket i hodet, eller? forta jeg meg å si, så gikk jeg.

Lykke er i tillegg til å være kjapp i replikken begunstiget med bestevenninna Liv og ei mormor som forstår. Mens mora "blir helt psycho" og maser når Lykke ikke sier noe, kan hun og mormor være stille lenge sammen- og skjønne hverandre.

Underveis i boka trør imidlertid også bestevennina feil, og vi ser virkelig verdien av nære venner. Men Lykke er sterk og våger å stå opp for seg selv. At det er slampoesi og en kul rapper som er hennes nøkkel til selvhevdelse og lykke, skjønner vi etter hvert. Det hjelper også på med en jevnaldrende beundrer, Tidemann.

Jeg liker at hovedpersonen er uredd og tøff og også at den får oss til å tenke gjennom hvordan vi snakker både om oss selv og andre. Det er nok flere enn klassekameratene til Lykke som kan ha godt av å tenke gjennon det!
Denne bokanmeldelsen anbefales:
https://www.barnebokkritikk.no/oppgjor-med…/…

Jeg liker Lykke. Hun prøver å takle utestenging og mobbing ved å spøke med overvekta si sjøl. Venninna Liv prøver å få henne til å slutte å snakke seg selv ned, men med lite hell. Og det er jo på ingen måte bra for selvfølelsen det Lykke driver med, men det er lett å forstå at hun ikke ser noen annen løsning.

At det hjelper å sette seg selv i et positivt fokus, er noe som har gått igjen i flere barnebøker de siste åra. "Spotlyset gjør deg sterk", liksom. Det fine med Lykke, er at hun snubler inn i det mer enn oppsøker det. Og når hun først får suksess på scenen, holder det med den ene gangen. Det er ikke dette som er meninga med livet.

Ellers liker jeg de voksne i boka. De er synlige og tilstedeværende, det er realistisk. Også er de hele mennesker med gode og mindre gode sider. Moras hippietilnærming til livet, mormors forkjærlighet for hip hop og lærerens utapå-kulhet gjør dem til troverdige personer. Dessuten liker jeg at Lykkes hudfarge ikke er noe tema. Hun er mørk, hva så, det er ikke det som er problemet. Sånn ser vel hverdagen i større og større grad ut.

God bok! Underholdende, gir mulighet til å kjenne på mange ulike følelser og svært aktuell.