Bokelskere.no

Alexander Wisting beskriver i boka "Forfulgt av staten. Den nådeløse jakten på norske kommunister" hvordan norsk politi før andre verdenskrig samarbeidet med det nazistiske Gestapo om kartlegging og forfølgelse av norske kommunister, og hvordan tyske nazister ansvarlig for drap og tortur under okkupasjonen av landet fikk betydelig strafferabatt etter krigen ved at de delte informasjon med norsk politi de hadde samlet inn om de norske kommunistene, som altså før og under andre verdenskrig gikk i bresjen i den antifascistiske kampen. Nå får vi i samband med NRKs Brennpunkt-dokumentar altså vite at PST ikke fant grunn til å følge opp bekymringsmeldinger om at unggutten Filip Manshaus i Bærum ga uttrykk for nynazistiske holdninger, med begrunnelsen at "det ikke forelå noe tydelig voldspotensial". Med Wistings framstilling i bakhodet framstår det som en heller vikarierende forklaring, som er egnet til å tildekke den kjensgjerning at det ennå ikke er blitt tatt noen oppgjør med norsk politis og den norske statens antikommunsitiske nazisympatier, og at disse sympatiene derfor fremdeles gjør seg gjeldende og skaper betydelige blindsoner i politiets og myndighetenes arbeid med og mot høyreekstrem radikalisering. Det er vanskelig å få øye på og følge opp en slik radikalisering, når man har og tildels fremdeles representerer en slik radikalisering selv, men nekter å vedkjenne seg det. Wistings betimelige framstilling fortjener et bredest mulig publikum.