Bokelskere.no

Boka følger en ung Coriolanus Snow som forelsker seg i den vakre tributten, Lucy Grey, som han skal være mentor for i Dødslekene. Dette fører til en rekke endringer for Snow, både rent karrieremessig og på det indre planet. Boka danner derfor et bakteppe for å bedre forstå den mye eldre antagonisten i Dødslekene-trilogien. Selv om boka er handlingsdrevet, med flere spenningstopper, oppleves den til tider litt langtekkelig. Bokas styrke, som likevel gjør den verdt å lese, er at vi kommer under huden på unge Snow. De fleste som har lest Dødlekene, har er viss antipati for Snow fra start. Nettopp derfor utfordrer boka leseren ved å la oss bli kjent med Snow i en tid der han enda ikke har formet den mørke framtidsutgaven av seg selv.

I denne boken får vi vite mer om det politiske og sosialistiske maktspillet i Panem. Vi følger unge Snow som går på Universitetet i Panem. I år har hele klassen blitt involvert i "Dødslekene". Gjennom Snow og klassekameratene hans får vi innblikk i historien til "Dødslekene" og hvorfor man år etter år må ha denne brutale påminnelsen om krig og tragedie.

Hovedkarakteren, Snow, er ikke en helt. Han er en en irriterende ungdom som prøver å etablere en arv, et omdømme og respekt. I seg selv, så er dette en ærlig og edel sak, men når han drar uskyldige inn i sitt politiske renkespill så blir noen skadet. Jeg liker virkelig ikke hovedkarakteren. Eller, det vil si, jeg liker ikke hvordan han utvikler seg til å bli en arrogant jævel.

Selv om jeg på ingen måte blir like emosjonelt engasjert i denne som i den originale trilogien, syns jeg det er veldig modig av forfatteren å gi oss en historie fra en karakter vi som lesere egentlig ikke heier på. Personlig syns jeg det minst spennende med denne var "The Hunger Games", mens det som ga meg mest var bokens siste del. Vi vet til en viss grad hvilken retning vi skal i, men Collins klarer å få meg meg som leser til å lure på hvordan veien dit ser ut.