Bokelskere.no

God og interessant bok. Anbefales å lese.

Umiddelbart blir jeg igjen dratt tilbake til min barndoms område, selv om jeg bodde i dette området lenge før historien i boka er fra. Gleden blir enda større da mitt nåværende hjemsted også blir nevnt, men begge disse tingene blir jo en personlig greie, og har egentlig ikke noe med denne boka å gjøre.
Som flere andre, hadde jeg også store forventninger til denne da jeg virkelig likte Tante Ulrikkes vei. Denne boka kan egentlig ikke sammenlignes med den første, men allikevel blir jeg dratt inn i den, jeg blir godt kjent med personene, og jeg kan få en ørliten forståelse for hvordan det er å bli dratt mellom flere kulturer, mellom ønskene til de rundt deg og dine egne ønsker, og mellom påvirkninger fra kolleger og sjefer.
Terningkast 5 og favorittbok!
Som en aldri så liten fotnote må jeg også nevne at det var pussig at jeg leste ferdig denne boka i går kveld, og i dag får jeg se at den nyeste boka ligger til forhåndsbestilling hos ihvertfall Ark, den heter De kaller meg ulven, og jeg gleder meg allerede :)

Som tidligere byråkrat er det artig lesning. Mangler bare noen hurtigarbeidende utvalg i handlingen.

Dette var skuffende - og ganske så kjedelig...

Vellykket oppfølger til Tante Ulrikkes vei.

I denne romanen følger vi unge Mani inn i høysetet for norsk statsforvaltning, budsjettavdelingen i et departement. Med økonomieksamen fra BI gjør Mani både et klasse- og et kultursprang i forhold til innvandrerbakgrunnen sin. Én ting er å tilpasse seg nye oppgaver og nye kolleger, men Shakar skildrer samtidig på en lun måte Manis forhold til kjæresten Meena, en sympatisk, men krevende far, og den gamle venneflokken fra drabantbyen nordøst i Oslo.

Bombingen av regjeringskvartalet 2011 innebærer et vendepunkt som bryter den rolige fortellerstilen. Livet blir vanskeligere både for den ambiøse Mani og en rekke av de andre karakterene. Det skaper en spennende avslutning, men som i Tante Ulrikkes vei vil jeg helst tro at det går godt til slutt. Underveis har vi dessuten lært en god del om arbeidet i et norsk departement.

Manis hverdag, drakampen mellom to kulturer og det evinnelige jaget etter den kulturelle kapitalen han føler han trenger for å passe inn på sin nye arbeidsplass er svært godt skildret. Språket til Shakar er nydelig, moderne, feilfritt. Gleder meg til neste!

En bok om livet til 2. generasjons innvandrere i Oslo. Det ble en ganske nyttig lesing for meg som personlig ikke kjenner noen av dem i virkeligheten.

Hovedpersonen her er Mani. Han har nettopp blitt ferdig med økonomistudier på BI og er i ferd med å søke på sin første jobb. Det går tregt i begynnelsen (kanskje fordi han ikke er etnisk norsk). Men så får han napp og ansettelse i Oppvekstdepartementet med Y-blokka som arbeidsplass. Det kan virke som om arbeidsdagene hans stort sett går med til å sitte i møter eller å formulere brev og uttalelser for statsråden eller andre politikere.

I boka følger vi Mani gjennom en 2 års periode av livet hans (fra april 2010 til april 2012). Vi møter ham blant venner, på arbeidsplassen og hjemme hos faren. Mani har venner som han gikk sammen med på ungdomsskolen. Da var han med i en noe rampete gjeng. Senere hat han distansert seg fra de fleste av disse gamle kameratene. Han har god kontakt med Samir som er i ferd med ¨jobbe seg opp i et direktorat. Nærmest Mani står kjæresten hans Meena. Hun utdanner seg til farmasøyt og får i løpet av boka jobb hos Nycomed. Vi hører flere ganger om små konflikter i forholdet mellom Mani og Meena, og hver gang er det han som kryper til korset og gir etter for henne. På meg virker Meena som en påfallende lite opplyst person, interessene hennes kretser stort sett rundt fester og likesinnede venninner.

Mani bor på Haugenstua (en fattig bydel). Familien til Meena har avansert og flyttet til et noe mer presentabelt strøk. Merkelig nok holder de to kjærlighetsforholdet sitt hemmelig for familien forøvrig. Det blir først da tanken på giftemål kommer for dagen at de to unge forteller sine respektive familier om kjæresten de allerede har hatt i flere år. Meena har en stor familie rundt seg. Mani har bare faren som kontakter ham på telefon til stadighet. Dette fører til at Mani ofte må ty til små løgner for å skjule for andre farens mange telefonoppringninger. Likevel er Mani glad i faren sin, og da den gamle får helseproblemer, gjør sønnen alt han kan for å hjelpe faren. De samme hvite løgnene serverer han også til Meena. Da han skal fortelle hva han kommer til å tjene i den nye jobben, plusser han på en del.

Hendelsen den 22. juli 2911 har naturligvis en viktig plass i boka. Mani har nettopp fått ferie dagen da bomben sprenges. De fleste av de nærmeste arbeidskollegene hans er heller ikke til stede da deler av Y-blokka går i lufta. Senere blir det vanskelig å finne et annet egnet lokale. Ungdommene i innvandrermiljøet er også ekstra redde i timene før gjerningsmannen blir kjent. De frykter at han skal være en av dem, og lettelsen blir stor da det viser seg at en hvit mann står bak ugjerningene.

Mot slutten av boka tilspisser forholdene på jobben seg. Etter tragedien har statsministeren ønsket å gi ekstra statsstøtte til noen organisasjoner som sier at de arbeider for demokrati og ytringsfrihet. En av organisasjonene som har blitt trukket fram, har et svært kontroversielt rykte. Den anses som heller rasistisk, og mange mener at meningene som hevdes her har lite med ytringsfrihet å gjøre. En av talsmennene for dette synet er Jan Tore som har vært Manis fadder den første tiden på jobben. Da denne ikke oppnår gjennomslag for sitt syn, går han til det drastiske skritt å lekke dette til en avis. Det hele ender i et rabalder, og de fleste arbeidskollegene tar tydelig avstand fra Jan Tore, også Mani til tross for at de to fram til da har vært gode venner. Manis bestrebelser på å «gjøre det riktige» for å bli godt ansett, topper seg da han ber sjefen sin om å få en annen arbeidsplass, lengre vekk fra Jan Tore. Dette gir vel et lite flatterende bilde av Mani, det får ham til å likne en streber som er innstilt på å smiske seg oppover i systemet.

“Det er langt fra Haugenstua til Y-blokka.”

Zeshan Shakar sin andre roman etter supersuksessen «Tante Ulrikkes vei».
Tittelen"Gul bok" refererer til utkastet til statsbudsjettet. Det er en interessant roman som handler om den nyutdannede økonomen Mani som får jobb som rådgiver i
Y-blokka. Han bor i leilighet på Haugenstua med sin far, en førtidspensjonert taxisjåfør. Moren er død. Mani er en litt naiv person på vei ut i livet, ny i yrkeslivet, og opplever den vanskelige kjærligheten og ikke minst utenforskap. Bomben 22. juli 2011 er også et element i historien. Romanen er velskreven og har en varm tone. Her får du mulighet til å få et innblikk i en hverdag som er annerledes enn din egen! Jeg liker godt stilen til Zeshan Shakar, jeg synes han får frem forskjellene i samfunnet på en god måte. Jeg koste meg med lydboken.

Dette var en bok som jeg ikke trodde jeg ville lese. Nå har jeg gjort det. Angrer ikke. Jeg anbefaler den.

Boken skildrer flere overganger, hvordan hovedpersonen tilpasser seg disse og hvor vanskelig det kan være å forene drømmer og selvbilde med virkeligheten hvor kultur, oppvekstmiljø og familie trekker i ande retninger. Shakars skildring er troverdig. At boken skildrer et innvandrer miljø med første og annen generasjons innvandrer gir en ekstra dimensjon, men jeg tror mange som har reist fra bygda til universitetet og akademisk karriere vil kunne kjenne seg igjen i mange av situasjonene og følelsene som beskrives i boken.