Viser 1 til 5 av 5 omtaler
Mange tror at Dødevaskeren er sterk lesing, men det er i hvert fall denne ...
En ung jente med hardt liv
Frmesk vokser opp hos besteforeldrene hennes for en periode. Hun har sluttet å snakke og spise, og de forsøker alt de kan for at hun skal bli seg selv igjen. Man leser også om henne som tenåring da hun bor i Danmark hos sin mor og småsøsken. Selv om moren hennes er skilt, kommer faren til Frmesk omtrent daglig innom, og det er alt annet enn trivelig. I hans øyne gjør Frmesk alt galt, og hun får virkelig gjennomgå for det. Vil hun noen gang få et normalt liv, og få et snev av frihet? Eller kommer hun alltid til å bli underkuet av andre resten av livet?
Skyggedanseren kom overraskende nok inn på min Topp 5 bøker jeg leste i 2020. Det var svært overraskende for min del siden jeg ikke ble helt fan av Dødevaskeren som mange andre likte så godt. Den var god, men ikke like sterk som Skyggedanseren. Syntes også språket var betraktelig bedre i Skyggedanseren, og det var lett å merke at Omar skrev med hjerte uten å overdrive.
Provoserende bok om kvinner som ikke blir behandlet som kvinner
Boka er om ærekrenkelse, æresdrap og underkuelse. Om kvinner som ikke har rettigheter til noe. Har ikke tenkt å dra inn religion inn i anmeldelsen, for er ikke religiøs selv og å diskutere religion fører ikke noe godt med seg. Men det er stort sett det boka er om. Har heller ikke tenkt å utdype meg om den type religion, for det fører i hvert fall ikke noe godt med seg, så det er best å la det være. Men boka er også et bevis på at man kan også være uenig, også når det gjelder religion. Besteforeldrene til Frmesk er et eksempel på det. De kan ha et godt liv sammen og elske hverandre til tross for sine uenigheter om viktige ting.
Har lest en god del brutale bøker de siste årene og Skyggedanseren er en av dem. Brutaliteten begynner allerede de første sidene. Det er ikke en bok for de som ikke tåler å lese om vold eller urettferdighet. For boka inneholder mye om det, og Omar tar det opp på en ærlig, ekte og troverdig måte. Har ikke tenkt å si at dette er en tankevekkende bok, for synes det er en smule oppbrukt å bruke ordet når man leser noe sterkt og ekte. Jeg sier heller les den når du har en dårlig dag, for det er alltid noen som er det verre. Ikke nyskapende setning det heller, men bedre enn tankevekkende.
Fra min blogg: I Bokhylla
Dette gjorde inntrykk, for dette var ualminnelig gripende/vond lesning. Boken slår særdeles hardt, og da spesielt mot radikale muslimske miljøer. For meg er det sjokkerende, selv om man har hørt og lest om slikt før. Overgriperne i denne boken hadde utvilsomt fått veldig lange straffer i vår demokratiske del av verden, om slikt hadde blitt avdekket.
Det er bare å håpe at modige damer som Sara Omar kan være med å reformere en slik ondsinnet kultur som regjerer i disse islamistiske miljøene (Medina-islam).
I mellomtiden gleder jeg meg til et nytt møte med Frmesk, som jeg er ganske sikker på vil komme fra forfatteren.
I denne boka får vi lese fortsettelsen om Frmesks dramatiske liv. I hjemlandet, Kurdistan, opplever hun både omsorg og kjærlighet, men også vold, trusler og overgrep. Hun flykter til slutt til Danmark med moren og to yngre søsken, men volden tar ikke slutt, og hun må flykte igjen.
En rå, brutal, rystende og viktig historie, som har mange fellestrekk med forfatterens egne opplevelser.
Merker at jeg til tider måtte ta pauser, og distansere meg for å holde ut, men orker du, vil jeg anbefale den på det sterkeste!
Sist sett
