Det kan være flaut å måtte innrømme at en bok som andre lovpriser opp i skyene, ikke har gått hjem hos meg. Ofte fatter jeg ikke hva forfatteren vil si med hver av de 15 novellene som boka inneholder. Ofte er det i én og samme novelle flere hendelser som blir fortalt, og jeg har problemer med å se sammenhengen mellom dem.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
En novelle som gjorde et visst inntrykk på meg, var Buddhisten. Her driver forfatteren gjøn med folk som er eller vil være idealister. En tidligere embetsmann i Utenriksdepartementet søker og får jobb som leder for en humanistisk, idealistisk organisasjon. Mannen har konvertert til buddhismen fordi, som han sier det, da kan vinne innsikt gjennom smerte.
Jo vondere noe gjør, jo klokere blir en buddhist, mener han, et syn som passer utmerket sammen med hans egen livssituasjon. Men naturligvis ender alt her så ille som tenkes kan. Tendensen til å lyve som han støttet seg på den gang han skrev utenriksministerens taler, bringer han med seg inn i den nye organisasjonen. Han jukser med medlemslister, med revisjonsopplysninger, har sex med underordnede, avskjediger folk basert på følelsesmessige årsaker. Det hele ender med at han selv blir sagt opp, noe som igjen fører til at han låser seg inne på kontoret sitt sammen med et fastbundet kvinnelig gissel, hunden sin samt en kanne med bensin.
En annen novelle heter Andungen. Den handler om en familie med tto barn som bor på en gård der de bl.a. har ender. Det ene barnet er sammen med far når andeeggene ruges ut i rugemaskinen. Når en liten og tufsete andunge kom ut av egget, pleide pleide faren bare å klaske det hardt i gulvet. Den samme faren, som visstnok var glad i kona si, hadde selv ofte andre dammer på si. Det var damer som følelsesmessig ikke betydde noe for ham. Han snakket stadig om å putte tingene i de rette skuffene. Når det ikke var følelser innblandet, var det ikke noe problem at en gift mann lå med andre kvinner, mente han.
Flere av novellene handler om skilsmisse. Da er det gjerne mannen som forlater familien og kvinnen som sitter igjen og har problemer med å forsone seg med tilværelsen. Også barna lider ofte under foreldrenes ulykke.
Bokas siste novelle heter ”Vadehavet”. Den handler om et barn (vi får ikke vite om det er gutt eller jente) som bor alene med sin mor i København. Moren, som er skuespiller, gripes av depresjon eller Verdensangst, som hun kaller. Hun blir rådet til å flytte ut til havet, vekk fra alt det kunstige for å leve mer i pakt med det naturlige. De leier seg et hus på et sted som kalles Verdens Ende. En tid går det bra. Men så får moren venner, og piller og alkoholforbruk øker. Depresjonen er dermed tilbake. Mormoren som tilkalles, blir forferdet over alle medisinene hun finner i huset. En tid ser det ut som om moren klarer å komme seg på beina igjen. Men novella ender på håpløs måte der moren drar med seg barnet på leting etter det hun kaller ”Vadehavets Tomrom”.
