Bokelskere.no

Mange forfattere utgir kanskje bare et litterært verk i hele sitt liv. Men det er ikke hverdagskost at den eneste boka de har utgitt blir til gjengjeld ansett som et liten stor mesterverk så å si fra starten av...slik som romanen "Forsoningen" av den tysk-engelske jødiske maleren og forfatteren Fred Uhlman ble det etter at den ble utgitt i 1971 (men skrevet allerede i 1960!).

"Forsoningen" er en helt unik litterær tekst, som ligger et sted mellom å være en novelle og en roman (eller bruker det beste fra begge sjangerne), der handlingen tar for seg et spesiell vennskap mellom to tenåringersgutter med helt ulike bakgrunner og forutsetninger i førkrigens Stuttgart. Den gangen da fremdeles byen var en blomstrende og lykkelig tysk kulturby, der jøder og tyskere fortsatt kunne være venner. Men disse vennskapene ble satt på en stor prøve når fremveksten av nazismen og den kommende (andre) verdenskrigen stadig nærmet seg også denne byen. Som i resten av Tyskland, Europa og "verden".

For disse guttene, som ble menn og som fikk sine "voksenplikter", ble deres vennskap avbrudt like fort som den ble til mot deres vilje. Eller kanskje ikke det vennskapet egentlig aldri ble avsluttet da den aldrende vennen med jødisk bakgrunn lenge etterpå får vite noe mer om sin tidligere tyske venn...

Dette er en av de beste romanene jeg har lest! Dette er en bok som vil sette dype spor i deg, som du vil vende tilbake til igjen og igjen etter å lest denne knappe kortromanen på 95 sider.

Eller på ca. 140 sider hvis du leser Den norske bokklubben-utgaven fra 1983 med forord av Arthur Kostler, etterord av Ebba Haslund og med illustrasjoner av Judith Allan! Denne utgaven anbefaler jeg på den sterkeste!

Ei bok med få sider men intenst. Det samme er vennskapet mellom Hans og Konradin. To venner som finner hverandre når de trenger det mest, men som går seg vill på grunn av de historiske hendelsene som følger dem. En vakker, enkel, men dyp bok om vennskap. En av de bøkene du bør lese i livet ditt.

Fra Storytel: Forsoningen av Fred Uhlman kom ut i 1971, men ble først virkelig lagt merke til noen år senere da Arthur Koestler utropte den til «et lite mesterverk».

En tynn liten bok, midt mellom en novelle og en roman. Den handler om et intenst vennskap i mellomkrigstidens Tyskland. To sekstenåringer som finner hverandre så lidenskapelig som bare tenåringer kan. Men utenfor vennskapets intense boble skjer historien, og et vennskap mellom en jødisk gutt og en adelig arier må bli påvirket.

Språket og formen er relativt tradisjonelt og beskrivende, men likevel er det en konsentrert og korthugget tekst. Og med en avslutning som er en novelle verdig.

Vakker bok om vennskap!

Helt tilfeldig fikk jeg vite om den høsten 2014. En liten roman med stort innhold. Mer i et innlegg på bloggen min

Dette er en nydelig liten bok om vennskapet mellom jøden Hans og den ariske aristokraten Konradin - et vennskap som oppsto i begynnelsen av 30-årene i Tyskland. Hitler sitter ved makten, men ingen tar ham særlig alvorlig.

Vennskapet mellom de to guttene, som på mange måter kommer fra to totalt forskjellige verdener selv om de bor i samme land, skildres med en var ømhet. Selv ikke et gryende kjærlighetsforhold kunne ha vært skildret vakrere.

Politikk er noe som angår de voksne, ikke barna ... tror de. Men så blir det nettopp politikken som etter hvert kommer til å skille dem. For selv ikke gymnaset de går på, som har vært en smeltedigel og fritenkerborg for elever med ulik bakgrunn både hva gjelder religion, tankesett og verdier for øvrig, unngår å bli påvirket av strømningene i Hitler-Tyskland. Motsetninger oppstår mellom elevene, og det blir vanskeligere og vanskeligere for de to guttene å opprettholde sitt vennskap.

Språket i boka er elegant og samtidig enkelt, og det var en fryd å lese denne lille historien! Det er ordentlig trist at Uhlman aldri skrev noe mer enn dette ...