Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Heidi Sævareid skriver om livet på Svalbard på 50-tallet. Her berører hun tema som familieforventinger, kjønnsroller og psykisk helse.

«Longyearbyen» er et portrett av et lite lukket samfunn og et ekteskap som stilles på prøve underveis. Det var ikke helt enkelt for Eivor å reise fra Oslo til Svalbard for å være husmor der mens mannen Finn inn jobber som lege. Eivor følger ganske motvillig med ektemannen. Hun vet lite om hva som venter henne. Hun er ensom og sliter med å finne seg ordentlig til rette. Klimaet er tøft og Eivor finner trøst i hunden Jossa. Det blir fort tydelig at Eivor mistrives. Finn jobber mye, og når han har fri, er de alltid sammen med andre. Det er en rolig roman. Jeg liker den godt, men vil tro at for noen vil den oppleves som stillestående. Jeg blir irritert på Eivor innimellom, selv om jeg også forstår hennes frustrasjon. Blir også frustrert på de valg Finn tar underveis. Det er tausheten som råder her.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

MarteAmanda ABerit B LieKirsten LundStig TMads Leonard HolvikHarald KKine Selbekk OttersenMcHempettIngunn SLailaVioleta JakobsenAndreas BokleserPi_MesonBenteReadninggirl30Berit RTine SundalBritt ElinAnne-Stine Ruud HusevågRisRosOgKlagingHanne Kvernmo RyeEgil StangelandReidun SvensliCathrine PedersenBjørn SturødTanteMamieAnn ChristinalpakkaAnneWangAlice NordliLilleviMathiasPiippokattaJoannAnne Berit GrønbechFarfalleMarianne MLinda NyrudLisbeth Marie Uvaag