Bokelskere.no

Boka har et innhold som driver handlingen videe og videre og gjøre det umulig å legge den fra seg. Alt dette til tross for at mye av det som fortelles er lenge bare trivielt og hverdagslig. Likevel ligger det en spenning under overflaten. Vi føler at noe har gått riktig galt og er spent på å få vite hva og hvem som har skylden.

Det begynner med en idyllisk kjærlighetshistorie. Kvinnen Iris møter idealmannen Pål- Han er på alle måter omsorgsfull, vil henne bare det beste. I tillegg har han et utrolig sterkt og sjarmerende ytre.

Bokas kapitler veksler mellom de to hovedpersonene. Kapitlene sett fra Iris sin side er kronologiske. De blir brutt av korte innslag fra Pål sin side der han ligger på sykehus og delvis forteller om egen situasjon og delvis kommer med kommentarer til beretningene til Iris. Pål har vært ute for noe som har knust foten hans slik at den måtte amputeres. Han får besøk på sykehuset av sin mor og sin søster. Men hvor er Iris og hva er egentlig skjedd?

Møtet med den totalt oppofrende og gode personen Pål nærmest løfter Iris ut av sitt daværende liv og inn i en nærmest total tosomhet. Nå har ikke Iris fra før av noe spennende liv. Hun har få venner og liten kontakt med familien sin, så det er ikke vanskelig for Pål å ha henne for seg selv. Det blir den prektige Pål som tar seg av matlaginga for de to. Litt om litt rammes Iris av kroppslige plager. Hun får et kraftig utslett som klør enormt. Pål tar henne med til lege som etter flere undersøkelser ikke finner noe galt. I tillegg mener hun å ha hallusinasjoner. Hun hører og ser ting som hun er alene om. Iris selv har en slags forklaring på dette. Hennes far var schizofren. Symptomene stemmer. Sykdommen må ha gått i arv.

Juleferien nærmer seg. Pål har en hytte på fjellet. Hit vil han ta med Iris. Helsen til Iris forverres raskt. Til tross for at Pål hele tiden steller og stuller rundt henne, blir Iris bare mer og mer irritabel. Tanken om at Pål har satt det i scene vokser i henne. Hennes symptomer likner på det hans første kone døde av. Kanskje var det egentlig slik at Pål tok livet av henne. Kanskje han nå kommer til å langsomt forgifte også henne. Hun forsøker desperat å komme seg unna, men Pål forfølger henne og låser henne inne i et uthus. Hun kommer seg ut, får tak i en øks og smeller den inn i Pål sin fot. En nabo som har vært vitne til noe av opptrinnet, kontakter politiet. Pål havner på sykehus og Iris på galehus. Lenge er situasjonen slik. Men Pål har en søster og hun er blitt mistenksom. Hun samler bevis som får fram sannheten. Det er riktig at Pål selv sto bak sin første kones død. Hun hadde nemlig truet med å gå fra ham. Møtet hans med Iris var slett ikke tilfeldig. I forkant hadde han spionert på henne og funnet ut at hun ville være den ideelle partner. Pål sin søster besøker Iris og forteller henne dette. Plutselig har altså situasjonen snudd seg helt.

Et originalt plott der mistanken hele tiden snur seg mot den ene og så mot den andre av de to hovedpersonene.

Pål jobber på t-banen, mens Iris er freelancer. De møtes tilfeldig og søt romantikk oppstår. Pål fremstår som den perfekte kjæreste, men bak kulissene er kanskje ikke alt likevel så rosenrødt som det ser ut som utenfra.

Forutsigbar historie, men likevel en viss grad av spenning.

Les hele omtalen her

Iris er på vei ut til bilen, hun er sent ute til niesens dåp og da hun kommer ut er det ene dekket på bilen flatt. I det samme kommer Pål joggende forbi og tilbyr seg å skifte dekk for henne. Siden blir det de to og Iris føler seg elsket og forgudet, Pål er virkelig ut til å gjøre alt for henne. Selv når hun blir syk er han der for henne, når hun forteller om farens schizofreni er han like støttende, følger henne til legen og ber om en psykiatrisk utredning for henne. Han er rett og slett for god til å være sann!

Vi følger Iris i tredjeperson i fortid, samtidig som vi i annethvert kapittel følger Pål i førsteperson i nåtid og vi skjønner at noe alvorlig har skjedd. Pål er innlagt på sykehuset og har amputert et bein, men hva som har skjedd får vi ikke vite før mot slutten av boka.

Herregud! Ninni Schulman leverer igjen altså! Jeg klarte nesten ikke å legge fra meg boka og i begynnelsen var alt bare solskinn, men så aner man at det ligger noe under her og en vemmelig følelse sprer seg mer og mer i kroppen mens man leser. Hvem er det egentlig som er skurken her? Klar sekser fra meg!

Snill krim

Boken bygger seg opp mot et klimaks og gjør det på en mesterlig måte. Det er en ting som skjærer litt i ørene. En episode som man tenker kom litt for mye ut av det blå og som er usannsynlig. (Som jeg ikke synes jeg skal sette ord på fordi det ødelegger for den spenningen forfatteren bygger på). Men ellers henger boken og historien godt sammen. Jeg liker Ninni Schulmans kriminalromaner og hun har også skrevet en god thriller.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger