Bokelskere.no

Sløve hester, også kjent som Slow Horses for de som ser på tv, er en samling agenter i etterretningstjenesten MI5 som har tabbet seg ut. Nå sitter de fast i Slough House med fullstendig meningsløse administrative oppgaver i påvente av at de selv går lei og sier opp stillingen sin.

Kanskje enda værre enn å måtte møte til ikke-arbeid hver dag, er at de må omgås sin nærmeste leder, legenden Jackson Lamb, en slags forkjemper for anti-relasjonsledelse, ikke ulikt Hornblower når jeg tenker meg om forresten.

Parallelt med papirflytting i Slough House blir en student kidnappet i London av en gjeng høyre-ekstremister. De truer med å hogge hodet av gutten og streame det hele i beste Jihad-stil. Men er egentlig ting slik det ser ut?

Selvsagt ikke. Etter en noe omstendig innrullering av persongalleriet setter handlingen i gang og vi kan få avklart om han Jackson Lamb og uvennene hans er smartere enn de ser ut til.

Selv om jeg ikke er helt venn med krim-sjangeren er spionhistorier en slags sidekategori jeg ofte møter med større forventninger enn jeg kanskje burde. Slough House serien derimot tilbyr noe nytt jeg kan sette pris på, og til og med er det tidvis helt greit skrudd sammen óg.

Jeg triller møtemat til 4 av 7 personer for denne første boka i Slough House serien, og holder døra åpen for at de kan bli lest flere.

skriv lenkebeskrivelse her

Stilig plott og fine karakterer, men jeg likte ikke måten boka var skrevet på. Hoppende, lite "glidende" språk. Mulig det er oversettelsen, men jeg sleit litt med denne....

River Cartwright er en ung og lovende MI5-agent. På King’s Cross stasjon befinner det seg en selvmordbomber. Vedkommende er fra Midtøsten, og er kledd i blå skjorte med hvit t-skjorte under. Den mistenkte blir pågrepet, men det viser seg å være feil mann. Det skulle visst være hvit skjorte med blå t-skjorte i stedet... Dermed havner River i Slough House. Det er stedet hvor mislykkede agenter plasseres for å flytte papirer. Men River har ikke tenkt å gi seg som agent i felten!

Annerledes britisk krim, men den er altfor rotete og uoversiktlig. Engasjerer ikke.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Intrikat historie, godt språk og finurlig humor er de tre merkelappene jeg først og fremst vil sette på boka. Og en slik miks er synonymt med god underholdning, noe jeg synes boka er.
Men jeg sliter i starten før jeg får skikkelig tak i historien. Grunnen er todelt; jeg er dessverre en sløv hest selv i starten slik at jeg går glipp av en del detaljer, og så er det mange navn å forholde seg til. Og når en heter Hobs og en annen Hobden, når Sid viser seg å være et kvinnenavn og Min er mann – ja da blir jeg ganske forvirret en stund og må stadig bla bakover.
Så hvis du leser dette, og har tenkt å lese boka – ta deg god tid i starten!