Bokelskere.no

Reisen til livsvannet. Bergsveinn Birgisson.

Denne fyren her altså, kan sette fyr i hva som helst.
Han ble nominert til Nordisk råds for den fantastiske Svar på brev fra Helga. Tipper denne også blir det.
Året er 1784, ei viktig epoke for hele Europa, en vulkan sprer sot og fortvilelse. Grøden er dårlig, armod og fortvilese sprer seg like for som soten.
Danskene sender en svært lærd fyr til Island for å få oversikt over en mulig evakuering av øya. Han har med tegnesaker og målbånd, gudstro og konges velsignelse. Han hyrer noen lokalkjente for å ikke gå seg vill. Herfra følger vi ei vill historie hvor teoretisk kunnskap og vitenskap får brynt seg mot bondevett og lokal overtro. Hvem som vinner kampen, får dere vite om dere leser denne fantastiske boka.
Les den, Svar på brev fra Helga også.

Dette var en fascinerende roman, lagt til Island på slutten av 1700-tallet. Vi får et sterkt møte med vill natur i voldsomt vær, samt med et stolt, men utarmet, folk som i tillegg til naturkreftene var rammet av danskekongens vanstyre. Dette blir sett og opplevd gjennom en utsending fra myndighetene i København som i opplysningstidens ånd skulle foreta oppmålinger og registreringer på øya. I denne kulturkollisjonen må hovedpersonens «siviliserte» fornuft og innstilling etter hvert vike både for gjenferd og folkets jordnære livsform og kunnskap. Boken brakte tankene til Johan Falkberget, både til Den fjerde nattevakt og til Nattens brød, men særlig til Jon Kalmar Stefanssons trilogi Gutten, - her var det også mye vær og spøkelser, som jeg skjønner det må være mye av i Island!

Island ble utsatt for et heftig vulkanutbrudd som varte i 1 år. Nå, i 1784, funderer styresmaktene i Købehavn hva de skal gjøre med den islandske befolkningen. Det er stor hungersnød på øya grunnet utbruddet, og danskene vurderer å flytte islendingene til Finnmark eller den danske hovedstaden.
Mangnús Árelius blir sendt til Island med en delegasjon for å gjøre rede for sagaøyas tilstand. I tillegg skal han måle opp øya på nytt. Tidligere målinger har vist seg å være svært mangelfulle.
Reisen viser seg å bli noe annerledes enn Árelius hadde sett for seg. Han innser at hans avanserte måleinstrumenter kommer til kort i møte med islendingene, og spesielt når han kommer nordover mot Strandir. Det renner nemlig det hellige livsvannet.

Etter en litt trå start, tar boka seg opp. Interessant og opplysende. At de høye herrer ikke er veldig opplyst om realitetene på øya, gjør sitt til at man blir både frustrert og lattermild.
Delvis basert på virkelige hendelser.

Jeg har lest Svar på brev frå Helga av Birgisson tidligere, og likte den bedre enn jeg liker Reisen til livsvannet. Men samtidig er dette en fin historie. Boken er virkelig godt skrevet og en kan fordype seg i natur og menneskebeskrivelser. Magnús Árelíus’ utvikling er også fengende og interessant. Anbefales.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette var en spesiell bok, og jeg er nesten litt usikker på hva jeg mener om den. Språket er til tider tungt med lange setninger og tunge ord, spesielt i første halvdel av boka. Det er heller ikke alltid like lett å henge med i handlingen, kanskje fordi jeg enkelte steder blir litt uengasjert.

Jeg får noen assosiasjoner til andre bøker jeg har lest, f.eks. "Profetene i Evighetsfjorden" av Kim Leine, "Mannen som elsket Sibir" av Roy Jacobsen, og "Himmelrike og helvete" av Jon Kalman Stefansson.

For en perle, denne må du lese!