Viser 1 til 6 av 6 omtaler
Linda Olsson er kanskje mest kjent for La meg synge deg stille sanger, som jeg aldri leste da det ikke er helt min vanlige sjanger. Men prøver å komme meg ut av komfortsonen av og til, også.
Når livet forandrer seg drastisk
Langsomt lukker jeg døren er om sorg og savn. Helga har opplevd en stor sorg som hun ikke vet helt hvordan man skal håndtere, og det er jo kjent at folk sørger på hver sin måte. Hun har et hus, som hun gir bort til en mann som har gjort noen ærender for henne, og han bor der nå sammen med sin datter. Han har stelt i stand huset på en veldig fin måte, og hun syns at han fortjener det.
Hun besøker Hamilton Beach en siste gang, før hun legger ut på en reise, og lever en periode på en gammeldags måte. Man blir kjent med hennes kjærlighetshistorie, perioder av lykke og hvordan ting brått forsvinner.
Samtidig blir man kjent med Joseph i korte innblikk fra da han tilfeldigvis fikk øye på Helga en dag, og at han ønsker at hun en dag skal komme tilbake igjen, selv om det noen dager virker lite sannsynlig. Vil de møtes igjen og klarer Helga å komme seg videre etter den store katastrofen?
Det er sjeldent jeg leser romaner. Det hender seg av og til. Det spørs litt hva tema og handling er. Denne leste jeg litt på måfå da kjærlighet er et tema jeg kanskje er minst interessert i å lese om. Det er et tema jeg aldri har interessert meg for.
Snegleaktig handling
Boka er ganske kort på bare 245 sider, men likevel var den ganske tung å komme seg gjennom, fordi den opplevdes som veldig stillestående og jeg fikk ingen connection til denne Helga. Som nevnt tidligere sørger mennesker på forskjellige måter, men likevel opplevdes hun som noe selvsentrert. Til tross for det hun hadde vært gjennom, klarte hun ikke å se hva hun hadde rundt seg, noe som var en smule frustrerende. Syntes også at fortellerstemmen ble vel lavmælt og tregt. Jeg har ikke noe i mot langsomme handlinger, men denne gang ble det altfor langsomt.
Olsson prøver hardt å være rørende, men det bet dessverre ikke på meg. Jeg syntes mer synd på Joseph enn Helga, da han virket mer menneskelig, og noen ganger er ensomhet et kjent begrep, noe han fremstilte på en forståelig måte. Bortsett fra det, ble boka veldig traurig og det er ikke en sånn bok man tenker på lenge etter at den er ferdiglest. Det skal mye mer til for å gjøre meg rørt.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse
En vakker og vemodig bok om sorg og kjærlighet, og hvordan kjempe seg tilbake til det gode livet. Lavmælt og lettlest.
Stille og gripende bok om sorg, kjærlighet og reisen tilbake til verden og hverdagen etter at katastrofen har rammet. Vakkert skrevet av Linda Olsson. Tvang meg selv til å lese sakte for å nyte roen og dybden i denne perlen av en bok.
Fin , rørende bok. Må si at den norske tittelen er vakker og kler boken bedre enn originaltittelen som er Hamilton Beach, litt kjedelig synes jeg.
Helga har gitt bort huset sitt i Auckland. En ung mann og hans tre år gamle datter, skal nå flytte inn. Før hun drar til Europa, går Helga til Hamilton Beach. På stranda har hun funnet trøst etter et stort tap. Historien startet i Paris åtte år tidligere. En kjærlighetshistorie som snudde tilværelsen opp ned. Et familieliv med et barn, og deretter en katastrofe som slo Helga i bakken.
Nydelig og lavmælt med godt språk. Sakte nøstes historien opp, og spørsmålet er - kan Helga bli glad i mennesker nok en gang?
Sist sett
