Bokelskere.no

Jane er halvt filippinsk, og halvt amerikansk. Hun er alenemor for Amalia, jobber på en gamlehjem, og bor på et hospits med mange andre. Blant dem er hennes mye eldre kusine, Ate, som er barnepleier for de rike i New York. Ate har vært klippen i Janes liv etter at hun forlot den utro ektemannen. Lønnen Jane får er altfor lav for drømmen hennes; om at Amalia skal få et godt liv uten fattigdom. Da Ate forteller Jane om Golden Oaks, og pengene hun kan tjene der, blir det for fristende, selv om hun ikke kan ha med datteren Hun er trygg på at Ate passer godt på Amalia den tiden hun må være borte.
Golden Oaks, som en av beboerne kaller Fabrikken, er et luksuriøst sted. Kun det beste er godt nok for "vertene". På Golden Oaks skal Jane og de andre vertene bære fram velskapte barn for søkkrike kunder. For enkelte av vertene blir prisen de må betale for stor.

Fascinerende idé, og godt fortalt. Kapitlene er delt opp etter ulike hovedpersoner, og man får se ting fra forskjellige vinkler. En framtidsrettet historie om en alternativ surrogatifabrikk.

Boka skulle leses i Trondheim lesers månedsutfordring der temaet er FNs bærekraftmål 9 og 11 - industri, inovasjon, bærekraftige byer, men den ble i tillegg neste lesesirkelbok.

En solskinnshistorie rundt et alvorlig tema

En kan diskutere moral og etikk når man snakker om surrogatmødre. I denne boken er alle mødrene, utenom Reagan, fattige unge kvinner. Og alle som skal ha barna etterpå er rike. Vi har hørt på nyhetene om surrogatmødre i India og jeg tenker at denne boken nettopp setter lys på den store skjevheten i forholdet mellom surrogatmor og foreldre. Her satt på spissen med en stor “fabrikk” (på engelsk The farm – gården) hvor dette forholdet blir utnyttet. Det får en litt til å tenke på The Handmaid’s tale, selv om de unge kvinnene er her frivillig. Eller så frivillig det kan være å bli tilbudt en stor pengesum for en fattig kvinne. Men boken er godt skrevet og historien er i tillegg til å være tankevekkende også underholdende og interessant. På en måte hadde jeg ønsket meg noe litt mindre underholdende og litt mer sint. Men det er en roman, og også en bok jeg kan anbefale.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger