Bokelskere.no

Boken skiller seg fra den første boken i triologien. Hovedpersonen forsøker å leve et normalt liv tross indre uro. Det er noe som ligger under. Dette skaper spenning som drar meg gjennom boken.

Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Sjelden har jeg blitt så oppslukt av et et så direkte og enkelt språk. Denne er sårere enn bok nummer én, men like oppslukende.

Beviset. Agota Kristof.

Dette er bok nummer to i en trilogi. Den første var noe av det mest spesielle jeg har lest på lenge. Klinisk språk om tidlig barndom for 5-6 år gamle svært smarte tvillinger vi ikke engang fikk vite navnet på, men ble med og følte med dem i sine måter å oppdra seg selv på, etter de ble levert til sin fjerne bestemor pga en krig. Sjokkerende god bok.
I denne bok nummer to følger vi den ene som også vi nå får vite navnet på. Ting er ikke så greit, det er et strev, han strever men får seg noen opplevelser som gjør inntrykk. Vanskelig å kommentere uten å røpe mye viktig. Skrivestilen er ikke så uvanlig som i den første boka, her er også flere følelser - føler jeg. Og store spørsmålstegn, som man håper blir besvart i bok nummer tre.
Dette er bra saker altså. Bok med litt motstand

Fin fortsettelse av historien om tvillingene

Ikke like bra som den første boka i trilogien, Tvillingenes dagbok. Mens Tvillingenes dagbok var sjokkerende anderledes var denne slappere selv om den slett ikke var ueffen. Det var ikke før i de to siste kapitlene at overraskelsene dukket opp, og jeg tenkte at "Oi, virkelig!".

Andre bok i trilogien om tvillingene som ble overlatt til bestemoren sin. Krigen er over, og Lukas har blitt 15 år. Han bor alene i bestemorens hus, for krigen og "systemet" har tatt fra ham familien. I landsbyen er han kjent, og de fleste tror han er gal. Da Yasmine dukker opp med babyen sin, gir Lukas dem husrom. Han snekrer vugge, kjøper leker, lager mat, mens Yasmine vasker hus og syr og strikker klær. Hun nekter å gå ut, for alle i landsbyen kjenner den skammelige historien hennes.

Språket er knapt, og naivistisk. Synes denne fenger enda mer enn den første boka.