Bokelskere.no

Suggererende!!

Wow. Dette var heftig. Korthugget prosa, naivistisk og brutalt. Aldri har jeg fulgt hovedpersoner som har fått alt og alle rundt seg ødelagt på en så usentimental måte, uten at det har blitt overfladisk. Hele romanen er på grensen til det allegoriske.

Vi følger et tvillingpar som blir tatt med fra byen til bestemoren på landet til krigen er over. Ingen nevnes ved navn, hverken menneskene i den krigsherjede grenselandsbyen eller de krigførende partene/landene. Forholdene er fatteslige og brutale, men tvillingene er målbevisste, smarte og handlekraftige.

En liten bok, men stor litteratur.

En bok det er vanskelig å gi terningkast på, men jeg landet på en femmer. Rått og brutalt, naivt og grusomt, men det var bare umulig ikke å lese videre allikevel. Leste 1987-utgaven, det skal være noen små oversetter-endringer i 2019-utgaven såvidt jeg har skjønt, men sikkert ikke noe som endrer noe av oppfatningen av boken.

Dette var noe utenom det vanlige. Hadde aldri kommet over denne om det ikke var for leserne her på Bokelskere. En bok jeg aldri hadde hørt om, men som lett går inn på topp 10-lista mi, kanskje også på topp 5-lista.

Til tross for tvillingenes spesielle smak for "underholdning", så likte jeg dem. Jeg tenker at de kan være et bilde på noe helt annet enn enkeltmennesket, og kanskje er det nettopp derfor de er tvillinger. Jeg gjorde meg mange tanker da jeg leste boka. I boka brukes ingen navn, og stedet hvor handlingen utfolder seg, er heller ikke navngitt. Med litt grunnleggende historisk bakgrunnkunnskap kan man etter hvert anta hvor dette foregår.

Anbefales!

To tvillingbrødre vokser opp i en storby. Så kommer krigen, og storbyen blir farlig. Guttenes mor tar dem med til bestemoren, som bor i en liten, og trygg by. Guttene har aldri truffet bestemoren, og hun tar dem meget motvillig imot. De får værsågod jobbe for kost og losji. Byens innbyggere kaller bestemoren for Heksa. Det sies at hun forgiftet bestefaren til tvillingene.
Da guttene kom til sitt nye hjem, var de pent kledd, og gullende rene. Bestemoren har ikke innlagt vann, og såpe og tannkrem er ikke å finne. Guttene blir skitne som bestemoren, og de legger en plan. Alt de foretar seg, skriver de ned i en stor skrivebok. De har hjemmeskole for seg selv, samtidig som de øver seg på å tåle kulde, sult og smerte. Etterhvert blir de fryktet, men også beundret.
Brutalt, men også vakkert om hva krig gjør med et samfunn og dets innbyggere.

Lettlest, og naivistisk, men noe oppskrytt.

Jeg har akkurat lest ferdig den første boken av en triologi. "Tvillingenes dagbok" av Agota Kristof er noe av det sterkeste jeg har lest på lenge. Den handler om hva krigen kan gjøre med barn og den lille boken er grotesk. Dette regnes som en klassiker og jeg bør vel lese alle tre bøkene, men jeg må ha en pause å lese noe annet først. Boken er lettlest, har et godt språk og er på under 200 sider. Det var i grunnen nok.