Bokelskere.no

Original, eksotisk, annerledes, spennende, underholdende og lettlest. Terningkast seks 😊👌

«Inn kommer Ayoola, hvert eneste hode vendes mot henne og blir der. Jeg blir stående med ranglen i hånden mens jeg prøver å skjønne hva som skjer. Hun ser ut som om hun har tatt med seg solskinnet inn. Hun er iført en knallgul blusekjole som på ingen måte skjuler hennes fyldige bryster. På føttene har hun grønne, høyhælte lissesandaler som mer enn kompenserer for det hun mangler av lengde, og hun bærer en hvit clutch, stor nok til å romme en kniv med et drøyt tjue centimeter langt blad.
Hun smiler bredt og kommer spradende mot meg. Jeg hører en mann mumle «å, fy faen».
«Ayoola, hva gjør du her?» Stemmen min er anstrengt.
«Det er lunsjtid.»
«Og hva så?»
Hun slentrer videre uten å svare på spørsmålet mitt og setter kursen mot resepsjonsdisken. Blikkene deres er som spikret på henne, og hun setter opp sitt mest sjarmerende smil. «Dere er vel arbeidskameratene til søsteren min, da?»

«Er du søsteren til Korede?» piper Yinka. Jeg kan se at hun prøver å finne koblingen, sammenlikner Ayoolas trekk med mine. Det fins en viss likhet — vi har samme munn og samme øyne — men Ayoola ser ut som en Bratz-dukke, og jeg likner en voodoo-figur. «

Dersom han som kjøpte boken Min søster er seriemorder til meg hadde lest denne negative anmeldelsen på NRK.no, hadde han neppe kjøpt boken. Men han leste denne positive anmeldelsen i Aftenposten.

I begynnelsen av lesingen av boken på 230 sider, utgitt i 2018 og på norsk i 2020, var jeg tilbøyelig til å være enig med anmeldelsen på NRK.no. Men etter hvert ble jeg fascinert av historien og er enig med anmelder i Aftenposten. Det er gøy med bøker der ikke alle leserne er enige om boken kvalitet. Uansett, ekspertene får mene hva de vil, jeg eier min egen leseopplevelse.

Min søster er seriemorder engasjere meg til å mene noe om søstrene, empatier og antipatier. Og etter hvert endrer jeg mine synspunkter på karakterene i handlingen. Jeg synes boken absolutt var lesverdig, lettlest og med et fint driv, og det var spennende hvordan dette dramaet med flere akter skulle ende. Det er også fint å kunne lese en bok fra et miljø som er annerledes enn det norske.

Omtale kopiert fra dette blogginnlegget

Korede og Ayoola er søstre, men slett ikke like. Ayoola er liten, og en stor skjønnhet. Korede er høy og kantete. Ayoola er vant til å få det som hun vil, og har akkurat drept sin tredje kjæreste. Korede er den som må rydde opp, og vaske etter blodbadene, for Ayoola bruker kniv. Det kan ikke falle Korede inn å melde søsteren til politiet, for blod er tross alt tykkere enn vann.
Korede er forelsket i Tade, en av legene på sykehuset der hun jobber. Da Ayoola plutselig dukker opp, og Tade viser interesse for søsteren, blir Korede desperat. Før hun vet ordet av det, kan han også ende opp i en blodpøl!

Annerledes og sprø krim fra Lagos. Lettlest og underholdende.

Original og artig spenning. Noe uttværet og svak slutt.

Dette er en liten bok, i sideantall, men også den mest underholdende krimhistorien jeg har lest dette året. Jeg storkoste meg med fortellingen, og det er helt umulig å legge den fra seg. Mer på grunn av humoren enn spenningen, selv om begge deler er sterkt tilstede. Min søster er seriemorder anbefales virkelig. Den er nominert til og har fått en rekke priser, som også sier noe om at dette er en meget godt skrevet bok. Jeg har også hørt rykter om at den skal bli film.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Jeg klarer ikke å definere hva slags bok dette er. Det er i hvert fall ingen krim eller thriller i tradisjonell forstand, selv om det er rikelig både av blod og politifolk involvert. En nesepekende humoristisk kusine til thrilleren, kanskje?
For morsomt er det, ikke av det hysteriske slaget, mer sånn at jeg sitter og gliser rått og uhemmet. Først og fremst fordi forfatteren skriver så inni hampen småfrekt, sylskarpt og grenseoverskridende lekent, som om hun erter meg med et strå under haka. Sånn der irriterende kiling som gjør at du klarer ikke la være å le. Selv om du helst ikke vil. Fordi det er jo egentlig ganske makabert.