Bokelskere.no

Fascinerende. Poetisk. Vakker. Helt nydelig. En unik fortellerstemme.

En varm skildring av etterkrigstidens Oslo - konsentrert om Fagerborg/Majorstua. Persongalleriet er begrenset og forfatteren lar oss komme nær både barn og voksne i ulik alder. Det er det daglige livet som beskrives, og vi ser hvor store forandringer som har skjedd i løpet av disse 75 årene etter krigen. Det går på forholdet mellom kjønnsroller, skole, fritid, ferie, kommunikasjon (den første telefonen i blokka/ i hjemmet) og hva som «passet seg» - hva man sa og gjorde og hva man i hvert fall ikke burde si/gjøre!
Gjennom spaserturer og trikketurer gjennom Oslo blir Oslo på tidlig 50-tallet malt for oss. Dette er en bok full av kjærlighet til byen Oslo!
Vi blir kjent med et persongalleri på en måte som berører oss. Jeg kjenner at jeg blir både glad i og nysgjerrig på disse menneskene og får lyst til å følge de videre. Noen av dem er «annerledes» på ulike måter. Vi aner at dette er personer som kan komme til å berike andre i årene framover, men klarer de å overleve?
Jeg er allerede i gang med bok nr 2 i serien; Maj!

Lars Saabye Christensen fører historien, fra hverdagslivet i en storby i etterkrigsårene, med en lyrisk eleganse som føyer seg naturlig inn i bokens duvende rytme av datidens former. En nytelse å bli tatt med tilbake til en tid hvor livets forventninger og innhold ikke var mer enn det var plass til i døgnets 24 timer.

Lars Saabye Christensen er definitivt blant de aller største og beste av våre norske nålevende forfattere. Han beskriver helt suverent etterkrigstidas oppgangstider i Oslo, der Ewald og Maj, deres familie, naboer og omgangskrets og det frivillige arbeidet i Røde Kors, - og ellers livets mange viderverdigheter i gatene i sentrum og vest for Akerselva er i fokus.
Jeg hørte at Lars Saabye Christensen en gang sa i et intervju at han ikke greier/orker å skrive romaner om dagens mennesker, med alle sine smart-telefoner og elektroniske duppeditter. Han skriver om det virkelige livet. Ikke om livet på internett.
Har du vokst opp i Oslo for en del år sida, vil du kjenne deg igjen i Byens spor. Jeg ønsket bare at den skulle vare og vare.
Boka er en fulltreffer. En sekser fra meg.

En fantastisk bok som skildrer etterkrigstidens Oslo på en glimrende måte. Jeg er født noen tiår senere men kjenner meg godt igjen. Gleder meg til fortsettelsen!

Jeg har startet på "Byens spor" av Lars Saaby Christensen. Allerede i prologen har jeg forelsket meg i setninger som "Ungdommene mater svanene, men det er bare for å skjule sine egne hensikter, nemlig å flørte. Brødsmulene de kaster i dammen er forelskelsens fine støv"... "Bladene faller som gule tårer"... "Om morgenen ligger det duft av nystekt brød over bydelen. Fuglene blir mette bare av å fly med åpent nebb". Dette blir garantert en fin leseropplevelse. Gleder meg til fortsettelsen :)

De mest kjente og mest leste bøkene i Saabye Christensens forfatterskap har en konkret, virkelighetsnær handling, det som her skjer kunne ha skjedd hvem som helst. Dette gjelder bl.a. bøkene Beatles og Herman. Andre av bøkene hans er noe mer sofistikerte og ikke fullt så lett tilgjengelige Byens spor hører utvilsomt til den første gruppen. Også her dreier mye seg om barn og deres verden.
ADVARSEL TIL DERE LESERE: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Denne omtalen er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
I Byens spor møter vi først og fremst en familie på 3 (etter hvert på 4) personer. Det er foreldrene Maj og Ewald Kristoffersen samt deres sønn er 7 år da handlingen starter på slutten av 1940 årene. I løpet av boka får Jesper en søster, Stine. Vi følger denne familien gjennom et par år. Ewald jobber i et reklamebyrå. Han er en kreativ person, full av gode ideer, men opplever av og til at sjefene hans skyver planene hans til ide. Etter arbeidstid går Ewald ofte ut i baren på Bristol, noe som Maj setter svært liten pris på. Maj er som gifte kvinner flest på den tiden hjemmeværende husmor. I tillegg har hun et verv som kasserer i lokalforeningen av Røde Kors. Denne organisasjonen har fått en framtredende plass i boka. Med jevne mellomrom blir den øvrige handlingen avbrudt av (autentiske?) referat fra styremøtene i lokalforeningen.

Jesper er en ganske spesiell gutt. Han leker ikke med andre barn og er lite villig til å prate. Moren er bekymret for ham og tar ham med til legen. Denne konkluderer med at Jesper er svært følsom. Jesper begynner på skolen. Her får han sin eneste venn, Jostein som er sønn av slakteren. Jostein har mistet hørselen etter å ha blitt skadet i en trafikkulykke. Etter en tid blir Jostein overført til en døveskole der han tydeligvis liker seg dårlig.

Familien Kristoffersen bor på Fagerborg i en blokk i 2. etasje. Over dem bor enkefru Vik. Mannen hennes som var, veterinær, døde fore år tidligere. Fru Vik hjelper ofte Maj med å passe på Jesper. Fru Vik har telefon i leiligheten sin _ et gode som var mindre utbredt på den tiden. I løpet av bokas handling får familien Kristoffersen også installert en telefon hos seg. En eldre mann, antikvitetshandler Olaf Hall, har lagt merke til fru Vik. I begynnelsen er hun heller avvisende, men så oppdager hun at han har vært gift med en skuespillerinne og blir mer interessert i mannen. Olaf Hall ber henne ut på Bristol. Fru Vik er svært oppskjørtet før møtet. Mens de sitter der, røper Olaf at han har bestilt et rom for dem på hotellet. Fru vik styrter på dør, kommer seg hjem uten yttertøy og stenger seg inne i leiligheten sin i flere dager. Men takket være pelskåpen som hun i panikk forlot i garderoben, får Olaf ny sjanse til å oppta kontakt med henne. Neste møte går bedre og ikke lenge etter annonseres det at de to skal gifte seg.

Italieneren Enzo Zanetti er hyggepianist på Bristol bar. En kveld blir han banket opp utenfor baren av noen aggressive ungdommer. Det går særlig ut over den ene hånden hans, og han må sykemeldes for en tid, Da han kommer tilbake, er sjefene hans interessert i å ha ham der lenger, og Enzo blir oppsagt. Heretter gir han spilletimer, Jesper blir hans (eneste?) elev. Gutten viser seg å være ualminnelig musikalsk .

Familien Kristoffersen får et nytt barn, jenta Stine. På samme tid får Ewald beskjed av legen at han har kreft med spredning. Det er klart at han vil dø om relativt kort tid. Ewald bestreber seg på å hemmeligholde dette for familien. Han er svært redd for at Maj skal få vite dette fra andre. Den temmelig tykke mannen blir eter hvert helt mager, og det er ikke lenger mulig å skjule sykdommen. Det virker som om Ewald lever som før fram til det siste- et harmonisk samliv, særlig virker forholdet far – sønn godt og solid.

En fryd å lese!

Første bok om Maj og Ewald.

Maj, Ewald og sønnen Jesper, bor sentralt i Oslo. Naboen, fru Vik, passer Jesper ved behov. Maj er nemlig kasserer i Røde Kors, og Ewald jobber mye, så da trår fru Vik til.
Jesper er ikke enkel. Skolestarten er utsatt, og Maj synes det er et slit med et så krevende barn.
Ewald vanker en del på Bristol der Enzo Zanetti er pianist. Pianisten er en ensom og fattig sjel som nødig tar imot veldedighet.
Disse og mange fler blir vi kjent med i etterkrigstidens Oslo.

Autentisk og tidsriktig fra Christensen. Gleder meg til neste bok.

Elsker språket i boka