Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Dostojevskij var bare 25 år da han ga ut Dobbeltgjengeren i 1846, hans andre bok. Det er en kort roman, og her er det ikke altfor mange karakter og kallenavn å holde rede på. Allikevel ble jeg mentalt sliten av å lese den, både på grunn av det hektiske språket, men også fordi du befinner deg i en syk manns sinn.

Dette virkemiddelet var ikke blitt brukt før i litteraturen, og da er det kanskje ikke så rart om Dostojevskij leker seg og overdriver litt bruken av denne dobbeltgjengeren. Det ble i overkant og ødela en del av opplevelsen for meg.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundFrode Øglænd  MalminSynnøve H HoelHeidi LmarithcMonica CarlsenLinda NyrudJohn LarsenBjørg RistvedtMarit HåverstadEirin EftevandHeidi BPilarisKjerstiKari FredriksenIngvild SPer LundBeathe SolbergLilleviIngeborg GKaramasov11MarenGladleserSigrid Blytt TøsdalPiippokattaKjell F TislevollKarin BergHarald KEllen E. MartolLars MæhlumVariosaTrineBerit RBjørg L.Ina Elisabeth Bøgh VigreSolveigTone HJulie StensethEster STonesen81Mads Leonard Holvik