Viser 1 til 5 av 5 omtaler
Dystopier er nok ikke min sjanger, denne ble kjedelig.
Vi befinner oss i en dyster fantasiverden med bestemte ledere og krigerske undergrupper. En artig bok som kan minne litt om serien The Hunger Games.
I starten av boka befinner vi oss i bygda Gravdal. Det brygger opp til en uventet flom, og Stella, faren og de andre innbyggerne må skynde seg ut av bygda. Virkeligheten vi forholder oss til i historien er en dyster fantasiverden med lite mat og penger. Stella og de andre må derfor gå til fots, og målet er Enkebyen som ligger 12 mil unna. Moren er allerede der da hun jobber på sykehuset.
God og spennende fortelling om svært viktige emner som for eksempel overbefolkning. Interessant å sammenlikne denne med andre dystopiske samfunn med hensyn til kvinnesyn og kvinners skjebne,
Jeg har like alt jeg har lest av Thomas Enger tidligere, men denne ble rett og slett for kjedelig og uinteressant for meg. For den som er adskillig mer opptat av sci-fi og dystopier enn meg så vil den sikkert passe fint, men for meg ble det skivebom denne gangen.
Dette er en svært godt skrevet dystopi. Den tar for seg mange nivå av konsekvenser etter miljøforandringer. Spesielt det at det er for mange mennesker i verden og at det gjøres politiske valg for å redusere menneskemengden blir belyst. Det er ikke nok mat og ressurser til alle, og derfor får mennesker verdi etter hva de kan tilby av evner og kunnskap. På den måten er Stella heldig som har foreldre med høy verdi. Det har ikke alle av vennene hun etterhvert får i byen.
Stella er opprørsk, politisk jomfruelig og modig nok til å prøve å gjøre en forskjell. Hun får vennene sine med seg på å demonstrere ved å utgi en liten avis som setter lys på at mange jenter forsvinner uten at det gjøres noe med det. For mennene på toppen av næringspyramiden er jenter mindre verd, så det er “greit” at de blir borte.
Jeg har lyst til å fortelle mye mer om boken for den engasjerte meg sånn, men jeg skal ikke ta lesegleden fra deg. Den er engasjerende og provoserende og anbefales alle ungdommer og foreldre. Den er litt enkel for å passe ungdommene, men ikke så enkel at den ikke passer for voksne. Stella er en fin karakter, om noe arrogant og uten syn for konsekvenser. Som en ungdom er i virkeligheten. Hun passer som hovedperson i en dramatisk, fartsfylt og engasjerende miljø-dystopi. På en måte minner hun med om Katniss i Hunger Games. Foreldrene minner hvertfall om foreldrene i den samme boken. De er litt satte og tørr ikke opponere. Det er ungdommene som fører motstanden mot det politiske styresettet og foreldregenerasjonen blir bakgrunnsstoff som ikke tar så mye plass. Det eneste er at de fungerer som motvekt til Stellas energetiske opprør. Denne må du virkelig lese!
Betraktninger
Sist sett
