Bokelskere.no

Ein son sitt brev til ei mor som ikkje kan lese. Ei oppvekstskildring som kjem inn på bestemora og mora sine traumer frå Vietnamkrigen. Om å komme frå krig, og prøve å leve eit nytt liv i USA. Om familie, kjærleik, dop, fattigdom. Boka hopper fram og tilbake i poetiske fragment. Ei djupt gripende, personlig og politisk bok. Krevjande i forma, med ei så særeigen stemning at den aldri vil bli gløymd.

En sønn av blandet avstamning, skriver et brev til sin mor, selv om hun ikke kan lese. Sønnen nærmer seg tretti. I brevet skriver han om både moren, bestemoren og seg selv. En familiesaga, som startet før sønnens fødsel, avdekkes. Den startet i Vietnam, og ender i Hartford, Connecticut. Fortellingen avdekker også deler av sønnens liv, som moren har vært uvitende om.

Tidlig i brevet, skjønner leseren at moren sliter psykisk, noe som går ut over sønnen. Han må tidlig ta et ansvar et barn ikke skal være nødt til å ta.

Klasse, rase og maskulinitet blir gransket. Språket, (nynorsk), er godt, og det er meget interessant lesing, selv om den er noe ujevn. Leses sammen med En slags bokklubb i mars.

On Earth We´re Briefly Gorgeous er en oppveksroman om å være innvandrer og homofil fortalt med smerte og kjærlighet. Little Dog flyttet fra Vietnam til Amerika da han var 2. Boken er et brev fra Little Dog til hans mor, en mor som ikke kan lese. Han beretter sin mor alt, men istedenfor å kommunisere direkte med henne grubler han over detaljer i minnene og gjenforteller deres felles historie i et forsøk på å forstå.

Vuong har tidligere gitt ut 2 bøker med poesi, men On Earth We´re Briefly Gorgeous er hans debutroman. Historien er fortalt fragmentert og hopper i tid. En "stream of consiousess" måte å skrive på med overraskende metaforer og sidespor.

Jeg vet ikke hvor mye av fortellingen som er autofiksjon, men historien kjennes personlig og ekte. Jeg føler en nærhet til bokens personer. Forfatteren skriver slik at sidene pulserer og setningene sitrer av liv. Språket er lyrisk og vakkert.

Vuong skriver om lengsel, om kropp, om følelsen av å ikke høre til noe sted og om frihet og overlevelse. Og om hvordan språket kan samle og splitte.

Det er vondt å lese Little Dogs historie. En hudløshet som smitter og åpner opp leseren også. Vuong viser oss smerten. Det er modig. Det er rått. Delene fra Vietnam med moren og mormorens historier er smertelige. Little Dogs som lever med frykt og vold som en integrert del av barndommen. Opplevelsene med forelskelsen i Trevor og Trevors vei inn i rusen sved i meg i dager etter endt lesing.

Til tross for alt det triste er det en bok med mye glede og livslyst. Personene er beskrevet varsomt og med affeksjon og forståelse.

Boken er ikke perfekt. Plottet kunne vært tydeligere. Hovedpersonene har ingen utvikling. Noen av repeteringene er enerverende. Noen setninger er vel naivblomstrete og noen metaforer er forvirrende, men for en leseopplevelse. To ganger har jeg lest denne boka og jeg kommer til å lese den igjen.

This novel is briefly gourgeous.
It's poetic, heartbreaking, tender, awful, fragmented.....(and sometimes boring)

In this début novel the poet tells a story of surviving violence.
The novel is written as a letter from a son to a mother who cannot read. Written when the speaker, Little Dog, is in his late twenties.

The novel is semi-autobiographical and speaks solemnly to his experiences as an immigrant and a gay man.

Boka kom på norsk i 2020: På jorda er vi glimtvis vakre.