Bokelskere.no

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Så ja, jeg synes likhetene er såpass mange og sentrale at det blir påfallende.
Noe som er med på å prege min leseopplevelse.
Men hvis jeg forsøker å se bort fra det, hva da?
«Historien om en anstendig familie» er en medrivende fortelling, vakker og voldsom, vâr og stemningsfull. Persongalleriet er spennende og mangfoldig. Og ikke minst er det høy kvalitet over miljøbeskrivelsene, av lokalsamfunnet, av fattigdommen og volden. Og av havet. Rosa Ventrella har skrevet en vakker oppvekstroman.
Om Rosa Ventrella har lest sin Ferrante vet jeg ikke. Hvis svaret er ja ville jeg bestrebet meg mer på å gjøre forskjellene mellom historiene tydeligere.
Er svaret nei, vel da er det bare å unnskylde sammenligningen.
Det hadde vært spennende å høre fra deg som har lest begge deler!

Fin historie fra sanselige søritalia

Bari på 80-tallet.
Maria er lillesøster til to eldre brødre. Hun er annerledes enn de andre jentene i området; vill, trassig, smart og lidenskapelig. På skolen har hun ingen venninner, men Michele kommer hun godt overens med. Det er ikke problemfritt, for familiene til de to unge, er bitre fiender. Faren til Maria er ikke til å spøke med, og når vennskap går over i voldsom kjærlighet, blir det hele en umulighet av dimensjoner.

Man får litt Ferrante-vibber av denne, men den når ikke opp til Napolikvartetten.

En oppvekstroman fra Italia på 1980-tallet hvor vi følger Maria De santis og hennes vennskap med Michele som kommer fra den "onde" Senzagne-familien. Godt skrevet med nydelige skildringer i litt Ferrante-stil sies det.

Omtalen min finner du her.