Bokelskere.no

Sara og Sigurd bor i et eldre hus. Sara jobber som psykolog i et kontor over garasjen. En dag drar Sigud på hyttetur med to venner, og legger igjen en melding på telefonsvareren at han har kommet fram. Senere på dagen får Sara en telefon fra vennene som lurer på hvor Sigurd blir av da han ikke har kommet fram på hytta. Deretter begynner det å skje ting hjemme, gjenstander blir flyttet på og Sara hører noen på loftet.

Denne bør du lese!

Les hele omtalen her

«Det er så langt jeg har kommet da jeg ser mot knaggen på veggen der dokumentholderen til Sigurd pleier å henge. Han bruker den til å frakte tegninger til og fra jobb, den er et grått rør i hardplast med en sort bærestropp festet i hver ende, og henger alltid på den samme kroken hvis han har den hjemme. Jeg rynker pannen mens jeg betrakter den tomme kroken. Skulle han ikke kjøre direkte til Thomas og plukke opp gutta? Sa han ikke eksplisitt det? Og hang ikke dokumentholderen på veggen i går kveld?
Jeg har alltid syntes det er uvanlig vanskelig å trekke på skuldrene av inkonsistenser. Jeg ser folk gjøre det, og jeg misunner dem: Skulle ikke innom jobben, nå ja, kanskje jeg misforstod. Skulle dra rett til Thomas, sa han, vel, kanskje jeg hørte feil, kanskje han bare skulle gjøre noe raskt på jobb først. Kanskje han hadde lagt igjen dokumentholderen på jobben, og når jeg husker at den hang her i går, tenker jeg egentlig på i forgårs. Det må være mye lettere slik. De som husker dårligere, virker mye mindre mistenksomme på verden, mindre kranglete. For å ta det nåværende eksempel: Jeg husker, uten skygge av tvil, at vi snakket om det i går, da jeg reiste meg fra sofaen i vår provisoriske sofakrok og gikk bort til denne kjøkkenkroken for å temme ut den siste teskvetten, slenge den brukte teposen i søppelkassen og sette koppen inn i maskinen, husker at jeg snudde meg kanskje en meter fra kjøkkenøya der jeg sitter nå, og sa til Sigurd, så, når drar dere i morgen? Og jeg husker Sigurd så klart som om jeg så et bilde av ham, av den typen med fabelaktig oppløsning, milliarder av megapiksler, så hver urenhet i huden er tegnet i detalj, husker den slitte genseren og de hullete buksene han ofte har på seg om kvelden, at han strøk en hånd gjennom de bustete krøllene, så på meg med smale, trette øyne, som om jeg vekket ham, og sa:
- Øh. Jeg drar tidlig. Prøver å være hos Thomas halv syv.
Og jeg sa:
- Halv syv?
Og han sa:
- Ja. Så kommer vi opp på morgenen, og får hele dagen i bakken.
Så glemte han seg kanskje, og tok med dokumentholderen.
Så skulle han kanskje jobbe litt fra hytta. Så ombestemte han seg og dro innom jobben likevel.»

Sitatet over er fra romanen Terapeuten av Helene Flood. Det er det første signalet hovedpersonen Sara får på at ting kanskje ikke er som de skal være rundt gutteturen ektefellen er dratt på i helga. Jeg som vet at romanen kategoriseres som en psykologisk thriller, kjenner pulsen stige og uhyggen komme krypene når jeg leser dette. Underveis kan jeg kjenne hjertet i halsen flere ganger. Omslaget er creepy synes jeg:

Jeg har stått lenge i kø for å få lånt romanen av biblioteket. Det var det verdt. Terapeuten ble utgitt i 2019, er nå solgt til 28 land, og 6. februar skrev VG at det kan bli film av boken:

Norske Helene klar for Hollywood: I fjor brakdebuterte hun med krimboken «Terapeuten» som ble solgt til 23 land før den kom ut i Norge, og nå kan Helene Flood (37) juble over at det blir Hollywood-film av boken.

For de som ennå ikke har lest den og liker å lese spenningsbøker i påsken, kan romanen til Helene Flood være midt i blinken.
Omtalen er fra dette blogginnlegget

Vi må vel kunne si at dette er en kriminalroman som skiller seg tydelig ut fra den store mengden. Her er det en klar psykologisk dreiing på stoffet. Mye vekt er lagt på å skildre hvordan sterke sjokk og uforståelige hendinger virker på den som rammes. Selv forbrytelsen og utføringen er her noe som kommer i annen rekke.

**ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hovedhandlingen foregår i Oslo- i velkjente omgivelser for mange lesere. Hovedpersonen er terapeuten Sara. Hun har i noen år vært gift med arkitekten Sigurd. Begge tilhører velstående Oslo-familier. Handlingen starter en fredag morgen. Sigurd tar farvel med kona si. Han skal tilbringe helgen på hytte på Norefjell sammen med to kamerater. Sara har først tre pasienter å ta seg av, deretter venter en etterlengtet frihelg. Saras første pasient er en atten år gammel jente, Vera. Hun klager over at ingen forstår henne, ikke foreldrene, ikke klassekameratene ug i siste instans heller ikke kjæresten som er en noe eldre gift mann.

Senere denne dagen får Sara først en tekstmelding fra mannen sin. Han og kameratene er kommet fram til hytta på Norefjell, forteller han. Noe senere ringer en av kameratene henne. Han forstår ikke hvor det er blitt av Sigurd. Han har ikke kommet til avtalt tid og har heller ikke lagt igjen noen beskjed. Først tror Sara at det hele er en spøk, men etter hvert innser hun alvoret. Ansporet av den eldre søsteren sin. Anikka, ender hun opp med å melde Sigurd savnet hos politiet. Kommende søndag ringer politiet på døra hos Sara. De overbringer den triste nyheten om at en mann er funnet død, skutt i ryggen, like ved en hytte i Krokskogen som tilhører Sigurds familie. Det var ikke til denne hytta Sigurd skulle. Sara forstår nå at Sigurd må ha løyet for henne. Men hvorfor?

De neste dagene oppsøker Sara ektemannens kamerater og kolleger. I arkitekt -byrået der Sigurd har vært en av partnerne får hun et ymt om at det kanskje også er en annen kvinne i Sigurds liv. En av kollegene hans har sett en dame stå og vente utenfor kontoret deres. Dette er hekt nytt for Sara. Riktignok har ekteskapet ikke alltid vært helt rosen rødt. En gang for lenge siden hadde Sara selv et lite sidesprang. Da tok det tid for Sigurd å tilgi. Senere har de strevet hardt for å få barn uten å lykkes. Og så er det huset og renoveringsprosjektet der som har tatt all kraft ut av dem. Sara spør seg selv om denne ukjente kvinnen kan ha noe med Sigurds død å gjøre?

Om natten blir Sara vekket av lyder oppe fra loftet. Hun oppdager også at ting er blitt flyttet om på i huset. Sara kontakter et sikkerhetsbyrå for å fa installert alarmer og kameraer rundt om i huset. Folkene fra dette byrået oppdager noe merkelig. Det finnes allerede overvåkingsutstyr der, blant annet på soverommet. Noen netter senere går alarmen på for full styrke. Bilder fra inngangspartiet viser en mørkkledd, tynn skikkelse som slenger noe gjennom glassruta og forsvinner. Gjenstanden er en en kule med nøkkel festet til. Det er nøkkelen til Sigurds familiehytte på Krokskogen. Sara ser dette som en slags invitt til å dra opp til denne hytta for å undersøke forholdene. Hun kommer dit og blir overrasket av sin egen pasient, ungjenta Vera, som står og peker på henne med en revolver i hånda. Siden dette er en bok fri for ytre dramatiske scener, dukker politiet opp i samme øyeblikk. Da har Vera allerede rukket å gi uttrykk for at det egentlig er Sara som truer henne, og ikke motsatt.

Politimannen som har ansvaret for etterforskningen av denne saken, heter Gundersen. For ham er det de logiske sammenhengene det gjelder å trenge til bunns i. Allerede tidlig i etterforskningsprosessen kom han og krevde innsyn i Saras pasientjournaler. At Vera har vært den hemmelige elskerinnen til Sigurd er hevet over enhver tvil. Med jevne mellomrom har hun og Sigurd hatt stevnemøter i hytta på Krokskogen. Da Vera ble pasient hos Sara, hadde det hemmelige forholdet til Sigurd allerede vart en tid, og ungjentas svar på terapeutens spørsmål kan nå ses i lys av dette. I tillegg har Vera bemektiget seg en kopi av Sigurds husnøkler, og mens ekteparet en gang var bortreist, hadde jenta sørget for å få montert overvåkings- utstyr i huset deres. Gundersen redegjør for disse omstendighetene som har kommet fram under etterforskningen. Likevel gjenstår det viktigste: Hvem drepte Sigurd? Han ble funnet noen meter fra hytta med to skudd i ryggen. Vera har alibi. Etter besøket hos terapeut Sara hadde hun dratt til skolen der det tilfeldigvis var elevfotografering denne dagen. Hun kunne umulig vært på Krokskogen på det beviste drapstidspunktet. Her blir politiet stående i stampe og ingenting later til å kunne bringe dem nærmere en løsning.

Elegant nok blir det Sara selv som til slutt forstår hvordan det hele henger sammen. Ved flere anledninger gjennom boka har hun oppsøkt sin far som alltid har hatt et komplisert forhold til. Faren er vitenskapsmann, filosof, til stadighet omgitt av en gruppe studenter som ser ut til å dyrke ham som en guru. Mannen er en habil skiløper, ofte på lange turer i Oslomarka. Skriftene hans røper svært outrerte etiske synspunkter – synspunkter som faktisk ikke er helt uforenelig med å gi seg rett til å drepe mannen som bedro hans elskede yngstedatter. At faren, liksom flere andre, kjente til Sigurds utroskap, får også sin logiske forklaring i boka.

Det er nettopp dette logiske og sannsynliggjorte som gjør meg så begeistret for boka. Den er godt skrevet, og hver ting som skjer, ligger utvilsomt innenfor troverdighetens grenser. Attpå til er det en historie fullstendig fri for skildring av vold og blodige lik.

Denne boken hadde jeg lyst til å avbryte etter 50 sider. Samtidig lurte jeg på hvordan historien ville ende. Det er sikkert selvmotsigende å beskrive den som velskrevet, men kjedelig, men jeg endte i hvert fall med å skumlese store partier.

Sara er psykolog. Kontoret hennes er i rommet over garasjen. Sigurd, Saras ektemann, er arkitekt, og jobber døgnet rundt. Huset deres, på Nordberg i Oslo, er arvet etter Sigruds bestefar. Da de tok over, bar huset preg av å ha stått "urørt" i mange tiår. Nå er det et katastrofeområde. Kun kjøkkenet er ferdigstilt - nesten. På soverommet, henger tapetstrimler i laser, og badet er uten fliser. Sigurd har tegnet hvordan det etterhvert skal bli, men det drøyer.

En grytidlig fredag morgen, reiser Sigurd. Han skal på hyttetur med to kamerater. På formiddagen legger han igjen en melding på Saras mobil. De har ankommet hytta, og har det supert. På vei hjem fra trening på ettermiddagen, ringer en av Sigurds kamerater fra hytta. Han lurer på om hun vet hvor Sigurd er. Det er to timer siden han skulle ha kommet.

Sara prøver å komme i kontakt med ektemannen, men havner rett på svarer, og senere er beskjeden at mobilen er avskrudd. Hun må kontakte politiet, men så begynner det å skje rare ting i huset. Ting forsvinner, for så å dukke opp igjen. Huset er fullt av mistenkelige lyder, og det er da virkelig skritt hun hører fra loftet? Sakte, men sikkert blir Sara i tvil om hun kan stole på seg selv og sine observasjoner.

Boka har fått strålende kritikker, og skal oversettes til en rekke språk. Jeg henger meg ikke på ovasjonene. Kjedelig, langdryg, og slett ikke spennende. Veldig oppskrytt.

Litt sen i handlingen slik bøker av denne sorten ofte er. Morsomt å lese om handling fra nærmiljøet, Nordberg. Jeg trodde lenge den var forutsigbar, men der tok jeg feil.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og som i gode psykologiske thrillere planter forfatteren denne snikende tvilen nesten umerkelig. Kan jeg stole på Sara? Forteller hun sannheten? Og disse tankene kommer fordi hun begynner å tvile på seg selv. Er reaksjonene hennes rasjonelle? Små drypp av deres tidligere liv er med på å bygge opp om denne stemningen. Fordi Sara og Sigurd har hatt sine problemer underveis.
Og det beste av alt er at spenningen er der helt til siste setning. Med en løsning jeg ikke var i nærheten av å forutse. Eller er saken egentlig løst …?
Les, så vil du forstå hva jeg mener!

Spennende bok, med godt driv. Noen av beskrivelsene av personer og relasjoner, er både interessante og gode, men plottet er dessverre for enkelt og forutsigbart, synes jeg.

Spennende og godt skrevet

Interessant, velskrevet, men litt for lite tempo og mye refleksjon/minner/tilbakeblikk innskutt, som dro ned fremdriften noe. Men likevel synes jeg dette er en god roman, som er en slags blanding av krim, psykologisk thriller og samlivsdrama. Les gjerne mer i bloggen