Viser 1 til 5 av 5 omtaler
Hardanger. Marit Eikemo.
Fantastisk.
Etter smelteverket i Odda vart nedlagt, har småbyen vorte ein litterær smeltedigel. Ja, i Odda kan dei ditte med smelting. Det er vel ingen stad som er omtala i so monge noveller som Odda, i hvert fall ikkje målt mot folketalet.
I novellene er det folk med. Ikkje so monge i kvar novelle. Det spesielle med folka, er at dei kan dukke litt opp i ei novelle om noko, for seinare ha ei større rolle i ei anna - om noko heilt anna. Ikkje for mykje samrøre og samansmelting, ikkje sånn at det går over til ein kolektivroman. Dei er der, levér sitt liv. Liv med cider, bil og nsusdt, trær og kjærring, trong og skam, onani og forskjellig anna også. Eg seier ikkje meir.
Det er ei perle av ei bok. Ei bok om det store i det mindre, og det lite i det store. På flere måter ein hyllest til fjord fjell, trær og sider, men mest av alt kjærleiken til folka som held til der.
Les ho. Eller høyr ho på lydbbok, som eg gjorde. Dette er stort.
Veldig flotte noveller, vanskeleg å leggje frå seg. Det einaste som trekk ned er litt vel liberal nynorsk etter mi meining. Får meg til å stoppe opp i lesinga fleire gonger. Elles ei fantastisk novellesamling, som skapar eit nettverk innfletta i kapitla, samt naturskildringar og fakta. Humoristisk og intelligent.
Marit Eikemo "Hardanger"
I eit skur på Kvanndal Kai deler tre framande ei flaske sprit ei natt opp mot jul. Ei mor og ei dotter køyrer innover dei farlege vegane i Hardanger – mora vil vise den likesæle tenåringsjenta kor ho sjølv kjem ifrå. Ein mann lagar 50 liter sider på bestilling, men det går ikkje heilt etter planen.
Novellene i «Hardanger» handlar om å reise bort og om å komme heim, og om å alltid bere med seg staden ein kjem ifrå. Eikemo skriv om det innforståtte og unike i det lokale og om det alle kan kjenne seg att i: fellesskap, vennskap og kjærleik og ambivalensen i relasjonane mellom menneske.
Etter å hørt om denne novellesamlingen ble jeg nysgjerrig og fikk lyst å lese den. Den handler om å reise bort, og om å komme hjem igjen. Å alltid huske hvor en kommer fra. Her får vi observasjoner om hva som skjer i ei bygd, og menneskene som bor der. Plasser i Hardanger blir beskrevet slik at vi nesten får lyst til å reise dit for smake på cideren. Novellene viser hvordan hjemplassen påvirker oss, de er godt skrevet, er lettleste og har en fin slutt.
Jeg har ikke lest så mye noveller før, men noen har det blitt, og denne samlingen likte jeg godt og anbefaler videre. Novellene passer fint som lesestoff i en travel hverdag.
Terningkast 5
ENDELIG satt den helt! :-) Etter to forsøk hvor det har vært delvis stang ut så var det kjekt å se at jeg denne gangen fikk det helt til med teksten til Eikemo. Denne novellesamlingen er bare helt fantastisk!
Hun skriver godt om relasjoner mellom mennesker,noen er såre mens andre er bare vakre. Hun har som alltid et skarpt blikk på mennesker og samfunn.
Les gjerne hele omtalen min her.
Sist sett
