Bokelskere.no

Gjemsel ble mitt første møte med forfatteren og desverre også mitt siste. Langtekkelig bok etter min smak. Utrolig at jeg orket å lese den ferdig..

En av Fjelds beste, kanskje den aller beste om jeg tenker meg om.
Høyt tempo og stigende spenningsnivå for hvert kapittel i boka.
Det er et, eller egentlig to, ikke-relaterte plott som utspiller seg, noen i nå tid, noen flere ti år tilbake i tid. Man skal likevel ha lest en del kapitler før man aner konturene av en viss sammenheng mellom disse to fortellingene.
Dialogene mellom personene flyter naturlig og selv om historien(e) strengt tatt kanskje er litt vel utrolige, er det hele troverdig nok til at jeg vil kalle dette en page turner av rang.
Jeg slet i hvert fall hardt med å legge den fra meg.
Hakke bedre enn det meste jeg har lest i den senere tid innen genren og det blir en velfortjent sekser fra meg.

Jeg hadde store forventninger til denne boka. Må si jeg ble skuffet.... alt for mye hoppping frem og tilbake i tid. Ikke så bra denne boka som de jeg har lest tidligere, men boka er verdt å lese.

Ble litt skuffet over denne, synes parallell-historiene spriket litt og på slutten ramlet jeg litt av. Muligens fordi jeg har brukt litt tid på å lese ferdig boken. Men for all del, Anton Brekke får en ny sjanse neste gang.

Må jo ha litt spenning i påsken. Bra bok med god driv.

Jan-Erik Fjell "Gjemsel"

En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han tror på: ondskap
Mange har ventet på ny bok fra Jan-Erik Fjell med Anton Brekke i hovedrollen, og endelig er den her. Boka er i samme stil som de foregående, der forfatteren nøster opp både en gammel og en ny sak. Men hva har sakene felles?
Boken er godt skrevet, i kjent Fjell-stil, men er likevel ikke forfatterens beste bok. I «Gjemsel» kommer Magnus Torp nærmere Anton, men jeg savna noe mer om Nathan Sudlow, og jakten på gjerningspersonen ble i overkant kaotisk. Boka er veldig lettlest, jeg leste den ut på to dager. Jeg likte nok den forrige, «Lykkejeger», bedre, men jeg ser frem til neste bok fra Jan-Erik Fjell, og anbefaler absolutt «Gjemsel» videre.
Karakter 5.

Her er min omtale av Gjemsel. Linken fører til min bokblogg.

Nådde ikke helt opp til de andre bøkene i serien, men for all del, god krim

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Forfatteren har fortalt at han en stund hadde fullstendig skrivesperre, noe som kan være forklaringen på at det har gått tre år siden forrige bok.
Men når den sperren endelig forsvant må det ha løsnet til gagns. Fordi boka er et skred av fortellerglede, et overflødighetshorn av overraskelser hvor han lurer meg trill rundt. Gang på gang.
Hva så med språket?
Ærlig talt, jeg vet ikke.
Sidene gled så knirkefritt forbi at jeg la rett og slett ikke merke til det. Et knallsterkt plott, troverdige karakterer, flotte temposkift og en isende spenning i en perfekt blanding gjorde at jeg under lesingen skapte sylskarpe bilder i hodet. Av smilene, gråten, smerten og gleden. Kjente skipet rulle, bilen sladde, kulden og regnet, de få solstrålene. Følte redselen til ofrene som en fysisk smerte. Knegget av den infame humoren mellom Brekke og Torp. Kjente irritasjonen over nok en gang å bli rundlurt av forfatteren. Kjente pulsen hamre når spenningen var på det mest intense. Da må Fjell ha gjort det meste riktig.
Jeg har vært i boka.
Fullstendig oppslukt.
Helt suverent!