Viser 1 til 10 av 16 omtaler
Denne var utrolig morsom og lettlest! Lest på et par timer, med artige illustrasjoner og et levende språk. Setningsoppbygging som gjør det lett å lese. En underholdende og kort historie som hele tiden drives fremover uten kjedelige partier. Liker godt måten Loe skriver på. Gleder meg til å lese mer av han. En favoritt i bokhylla!
Ingen leser Erlend Loe slik Erlend Loe gjør det!
Dette ble også den første lydboken jeg har hørt som er spilt inn live, med publikum. Det ville nok ikke funket med alle bøker, men i denne settingen følte jeg det var med på å skaffe et ekstra øye på terningen. For historien er ikke allverden, skråblikket på kjente karakterer og steder er så mye bedre.
Jeg lurer på hva som egentlig foregår på innsiden av hodet til Erlend Loe... Boka var såpass liten at jeg leste den ut, historien er forsåvidt fornøyelig nok, men hvordan i all verden kommer han på det?
Loe har skrevet mye rart oppgjennom årene, og dette må være den rareste boka han noen gang har gitt ut?
En luke til Helvete
I "Helvete" møter man nyskilte Rakel som flytter inn i et grønt rekkehus, og hun har delt omsorg for barna med eksmannen. Hun føler seg noe ensom og forlatt, men prøver å leve som før. En dag oppdager hun en luke i hagen, som ingen har fortalt henne noe om. I luka er det en trapp som fører til et helt spesielt sted, nemlig Helvete. Der møter hun noen som gjør at hun føler seg levende igjen, men hvem er han, og kan hun stole på ham?
Det høres kanskje ut som en kjærighetshistorie fra Helvete, og det er det på en måte også. Underveis er det med illustrasjoner av Kim Hiorthøy, som er enkle, på kanten til barnslige, og det er muligens meningen også siden historien også er en smule barnslig?
Mulig provoserende for noen
Dette er kanskje ikke en bok for alle da noe som kan minne om blasfemi blir brukt gjennom humor. Noen blir kanskje fornærmet av det, andre ikke. Jeg ble ikke det for humoren er noe av det beste med boka. Det kommer noen uttalelser fra denne mannen som Rakel møter, som er nesten hysterisk morsomt, og det er sjeldent at jeg synes at noe er morsomt. Jeg lo ikke av denne boka heller, men boka kom med mange humoristiske synspunkt og vittigheter.
Til tross for god og vågal humor, var historien i seg selv noe tungtrødd og lite engasjerende. Det ble noe typisk over det hele. Illustrasjonene hjalp heller ikke på å bli mer engasjert.
Fra min blogg: I Bokhylla
Historien om nyskilte Rakel, som finner en luke ned til helvete, er i starten veldig morsom. Finurlige ordspill og mye humor. Den blir litt for futtløs på slutten. Men den gikk ikke rett til helvete. Terningkast 4.
Rakel er nyskilt. Hun har flyttet fra enebolig til rekkehus. Her gjelder helt andre regler - man må holde en lav profil de første årene. Annenhver uke har hun fri til å gjøre hva hun vil. Ungene er da hos den svikefulle faren sin. Da våren kommer, kommer også den lille hageflekken fram, og de forrige eierne vant ikke akkurat prisen for beste hage. Rakel setter i gang med å grave et bed, men det hun finner, får henne til å stusse. En lem i metall, og under lemmen en trapp! Hun går ned, og det viser seg at trappen ender i helvete... I og med at Rakel er økonomisk, kjøper hun klippekort, og allerede ved første besøk møter hun Satan selv. Språket der nede er selvsagt nynorsk!
Herlig, og typisk Loesk humor. Tror det kan by på problemer å lese denne i det offentlige rom, med tanke på latterutbruddene :-D Tapte seg noe på slutten.
Jeg vil nødig fornærme Erlend Loe, men jeg kan ikke helt skjule min skuffelse etter å ha lest om himmel og helvete i denne boken. Jeg har lest et sted at Loe skriver mange av bøkene sine på ren intuisjon og at han sjelden har veldig peiling på hvor han skal. Dette ligger åpenbart til grunn for denne boken. Jeg aner ikke hvor eller hva han vil med denne boken, og lurer egentlig på om han vet det selv. Den gir meg lite eller ingenting, som å se en film uten spenningstopp og med irriterende slutt. De første 20 sidene virket lovende, men så blir det intetsigende. Den er ikke spesielt av noe. Den er ikke morsom, underfundig, provoserende, spennende eller original. Om noe, så kan den sies å være gjenkjennelig for alle dem som har opplevd ekte kjærlighet og tap av den.
Helvete. Erlend Loe.
Dette er ei bok om å kunne lære seg å se litt lyst på livet, selv om det meste ser litt lite lyst ut, fortalt på en måte som bare Loe kan - og det er nok en fordel å ha lest litt Loe tidligere, sånn at man allerede har akseptert hans dribling med virkelighet og fiksjon.
Dro litt på smilebåndet, av og til, men at Loe ikke fikk meg til å le mer, tror jeg skyldes at dette må være et hastverksarbeid. Han kan så mye bedre, og med ei sånn ramme burde han fått meg som aksepterer hans litterære virkemidler til å småhumre hele veien; tur/retur.
Sist sett
