Tre små gutter blir hundset med på skolen fordi de er veenstehendte. Uforstandige lærere tvinger dem til å ha på seg en stor og ekkel hanske på venstrehanda. Sammer danner de en forening.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger
Litt senere får foreningen tilsig av to jenter, Clara og Birgitte Behrens. De er tvillinger, til forveksling helt like av utseende. Også en litt større gutt kommer til. Med tiden finner de seg et klubblokale. Her sitter de og hører på musikk, ofte fra plater som de har nasket til seg. Så får de en idé som kan innbringe raske penger. Tvillingjenter er ofte barnevakter hos en svært velstående familie. Begge foreldrene jobber med film og er ofte hjemmefra. De har en svært bedårende datter, Madeleine, og den litt eldre sønn, Ludvig, som til gjengjeld er høyst innesluttet. Ideen ungdommene har, er å kidnappe lille Madeleine, holde på henne noen dager og så slippe henne fri. I starten er det de to opprinnelige , godt maskerte, som holder vakt. Deretter kommer som avtalt andre maskerte medlemmer for å overta. Men så kommer sjokket da Madeleine noe senere blir funnet, drept! Etter en tid blir en ung mann arrestert. Han tilstår drapet og dømmes til lang fengselstraff. Mange, mange år senere får politiet et brev der fortiden til denne unge morderen nlir fortalt. Han har vokst opp i et kloster. Som nyfødt plasserte moren ham utenfor klosterportene. Her tilbrakte han barndommen og en del av ungdomstiden. Men så ble han knepet på fersken i sengen med en av nonnene. Begge ble jaget ut av klosteret. En tid bodde de to sammen utenfor klosteret. Men den unge mannen klarte ikke å innordne seg i samfunnet, og det gikk mer og mer nedover med ham, avhengig som han var blitt av rusmidler.
Medlemmene av De venstrehendtes forening tør aldri fortelle noen om sin delaktighet i kidnappingen av jenta. Selv etterat de har blitt voksne, ligger det der og tynger samvittigheten. Så en dag kommer en invitasjon til hver av dem. Det skal arrangeres et gjensynsmøte på et pensjonat. Hvem invitasjonen egentlig kommer fra, er uklart. Alle unntatt én, Clara, bestemmer seg for å dra. Clara ber tvillingsøsteren sin, Birgitte å reise i hennes sted. Ingen vil ære i stand til å oppdage forbyttingen for i ungdomstiden hadde Brigitte vært lite delaktig i gruppa. Det er 5 personer som ankommer vertshuset Utpå natten starter en brann der. Da er kokken og vertshuseieren allerede gått hjem.Fire personer som sitter i spisesalen, kommer seg ikke ut og omkommer i brannen. Politiet trekker den slutning at det må ha vært den femte personen, Qvintus Maasenegger som må ha tent på brannen, sannsynligvis etter først å ha bedøvet de fire andre. Nå lar det seg ikke gjøre å finne denne mannen, og politiet må til slutt henlegge saken. Mange år går, og så finner man den savnede nedgravd i skogen i nærheten av vertshuset. Det kan altså ikke være Maasenegger som tente på og drepte de fire andre.
Samtidig skjer det noe i Sverige som ser ut til å ha forgreninger til den aktuelle saken. En mann blir funnet død på terrassen til en avsidesliggende feriehytte. Han har fått en øks i ryggen. Siste leietaker av huset var en kvinne fra Maardam, nemlig Birgitte Behrens. Nå viser det seg at Birgitte ikke er den hun gir seg ut for å være Siden tvillingsøstrene byttet identitet p
å tidspunkt for brannen, har Clara måttet fortsette i rollen som sin tvillingsøster. For ikke å bli avslørt har hun flyttet fra Maardam til Sverige der hun lever svært tilbaketrukket. Men så dukker en elsker fra fortiden opp. Han har vært ansatt i politiet, men praktiserer nå som privatdetektiv. Det viser seg nå at det er han som har blitt funnet øksedrept på hytteterrassen. Dette får Birgitte (eg. Clara) først vite under et ferieopphold i Maardam. Nå forstår hun hele sammenhengen. Den skyldige er en annen mann fra fortiden. Denne har oppsporet Birigitte/ Clara og vil rydde henne av veien, men hun over-rumpler ham og får tilkalt politiet i siste instans.
Det er en merkelig og svært sammensatt historie vi her har fått servert. Den foregår over mange år, med 4 faste holdepunkter (1957, 1969, 1991 og 2012). Den etterforskes fra to vidt forskjellige politikamre og er «befolket»av ganske mange personer. Ellers hopper handlingen stadig fram og tilbake i tid. Det spesielle er at lite av det som skjer blir fortalt gjennom direkte handling. Vi lesere følger saken først og fremst gjennom etter-forskningens gang, gjennom eterforskernes samtaler seg i mellom og gjennom deres resonnementer. Også på en annen måte skiller boka seg ut. Her opptrer samtidig to av forfatterens mest kjente karakterer, Van Veeteren og Gunnar Barbarotti. Den første har en ganske filosofisk tilnærming til mysteriet, mens den andre lar seg gjerne styre av intuisjonen. For første gang møtes disse to etterforskerne.
