Litt vel eksperimentell etter min smak. Kjedelig. Kanskje teksten går over hodet på meg? Vet ikke...
"(...) og dette er ikke en motsetning til kjærligheten, men heller ikke nøyaktig det samme, og kanskje er det ikke positivt, men jeg tror ikke det er utelukkende negativt heller."
Så mange ord, så mye jeg ikke skjønte, men jeg skjønte kjærligheten.
Lyst å lese …
En usedvanlig kjærlighetshistorie?
Om en lungesyk lærer?
En litt merkelig bok?
33 av Kjersti Annesdatter Skomsvold er en usedvanlig kjærlighetshistorie, der vi får innblikk i den lungesyke læreren K. sitt kjærlighetsliv. Boka er egentlig ganske merkelig syns jeg, og litt tung å lese, men når jeg faktisk klarer å konsentrere meg om boka så er den bra. Bare synd at det blir så stykkevis og delt.
Jeg er blodfan av Skomsvold, men denne boka skuffer veldig. Jeg tror jeg aldri har vært så forvirret noengang som leser. Her er det fostre i poser, albatrosser, snakkende kjønnslepper, et titalls hender som lungetransplanterer, en cricketspillende franskmann.
Det er mulig dette er hyperavansert litteratur, og at innholdet har føket rett over hodet mitt. Åpen for den muligheten, absolutt..
Men sitter igjen med en følelse av "Hva var det som skjedde nå?" Og er overraskende irritert av boka - så den har jo berørt, på et vis. Jeg liker språket til Skomvold veldig godt i Monstermenneske og Jo fortere jeg går - men her er det bare veldig, veldig rart og underlig og svevende. Jeg skjønte rett og slett ingenting av boka.
Ingenting. Nada. Zip. Og det gjør meg sur.