Viser 1 til 4 av 4 omtaler

Når jeg hadde lest til side 140 bestemte jeg meg for å avbryte boken. Hvorfor? Forfatteren skriver godt, det var mange betraktninger, beskrivelser osv. som jeg likte. Men...allikevel fenget ikke boken meg. Jeg ble lei, syns det ble kjedelig og tankene mine ble mer og mer fokusert på de andre bøkene jeg har liggende som jeg har lyst til lese. Dette handler nok mer om meg enn om forfatteren.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I Starten strevde eg med å halde orden på alle desse kvinnene. Eg fekk trass alt historia oppkutta der eg kjørte mellom arbeid og heim. Men så kom dei under huden på meg. Eg lo. Eg rista på hovudet. Eg kunne tenkt meg eit par ord med både den eine og den andre.
Ei god bok!
Og lesaren, Arnhild Litlere, var ikkje dum ho heller.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vi møter mange rare skikkelser i "Vente, blinke". Blant annet filmregissøren Linnea, forfatteren Kåre som tilfeldigvis møter den unge litteraturstudenten Sigrid, performancekunstneren Trine som sliter med melkespreng.

Det er laget film basert på boken, og jeg synes faktisk at boka er skrevet nesten som et filmmanus. Mye morsomt, men tror faktisk filmen kan være hakket bedre.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I boka "Vente, blinke" er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt.

Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen, den store kjærligheten, å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en mannlig forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun på ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ...

Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Som Sigrids prosjekt om å skrive om sårbare kvinner i for store herreskjorter og bustete hår. Selv føler hun seg bare tjukk og dum i for store herreskjorter ...

Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Sist sett

SolveigReidun SvensliIngunn SPiippokattaReadninggirl30Torill RevheimFindusHeidiHilde Merete GjessingEmil ChristiansenTine SundalKari ElisabethAnniken RøilIngvild SAnne-Stine Ruud HusevågOle Jacob OddenesKirsten LundFride LindsethMarit HøvdeG LskognymfenEllen E. MartolLailamarithcVannflaskeVibekeBjørn SturødSynnøve H HoelBjørg L.IreneleserKorianderBeathe SolbergMarit HåverstadDolly DucksiljehusmorAstrid Terese Bjorland SkjeggerudCarine OlsrødLene MHilde H HelsethKaramasov11