På nytt er vi tilbake på øya Lewis i Ytre Hebridene. Her møter vi igjen den den lite ambisiøse politimannen Georg Gunn fra forfatterens tidligere bøker. Også her spiller han en noe tilbaketrukket rolle. Det er helt andre og nye personer som kommer i forgrunnen i denne boka. Oppbygningen av historien er som i de tidligere bøkene. Det veksles mellom ulike ståsteder. Der synsvinkelen ligger hos hovedpersonen, uttrykkes den i 1. person.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger
Hvem hovedpersonen egentlig er, tar det lang tid før vi får vite. Her dreier det seg nemlig om en mann som har mistet hukommelsen og som ikke lenger vet hvem han er. Dvs. alt av minner knyttet til ham selv er borte, kunnskapene derimot om tingene rundt ham er bevart. Det starter med at han finner deg selv liggende i sjøkanten. Trolig har han blitt skylt i land etter en båtkantring. Han begir seg til det nærmeste huset. Det viser seg senere at dette er et hus han har leid for noen år. Kort tid etter får han besøk av et par, Jon og Sally, som holder til i nabohuset. Han forteller ingenting om hukommelsestapet, men ut fra det de to andre sier til ham, kan han trekke den konklusjon at han selv heter Sean Maclean og at han er der for å skrive en bok om tre fyrvoktere som i sin tid forsvant sporløst fra en øy ute i havgapet. I følge de to andre skulle boka snart være ferdig. Sean åpner PC’en sin, men finner ikke spor av noe manuskript.
Om natten får Sean nytt besøk av Sally. Alt tyder på at hun og Sean har et forhold som har vart en stund. Han leter etter spor rundt om i huset som kan fortelle ham noe om hvem han er. Han finner et kart der en sti er merket av, Coffin Road, Kisteveien. Han drar dit, og godt bortgjemt finne han noen bikuber, men hva de egentlig betyr, forstår han ikke. Kan en tur til øya med fyrtårnet hjelpe ham videre? Han ankommer denne øya i lånt båt. Der finne han en død mann, tydeligvis nylig drept. Kan det være ham selv som har utført dette drapet? Full av panikk forlater han stedet, men blir observert av noen turister.
Politiet, med Gunn i spissen, får meldingen om den døde mannen. Det er naturlig å anta at Sean Maclean kan være den skyldige. Også andre ser ut til å bry seg om Sean. I nærheten av huset hans står en campingvogn. Den huser en mystisk mann med kikkert. En natt blir Sean angrepet mens han ligger i senga. Noen kommer til unnsetning og jager inntrengeren vekk
Det blir mer og mer maktpåliggende for Sean å finne ut hvem han egentlig er. Han endevender huset etter spor. På loftet finner han en koffert som inneholder pengesedler samt noen identitetspapirer. Nå har han en hjemstedsadresse i Edinburgh. Han drar dit og møter en kvinne som skulle være hans kone samt en ung jente som skulle være datteren hans, men til hans store forundring later de ikke til å kjenne ham.
Samtidig vender bildet seg mot en annen ung jente i Edinburgh, Karen Flemming. Hun bor sammen med moren sin som hun er i sterk opposisjon til. Karens far, Tom Flemming, skal ha druknet noen år tidligere, selvmord sies det, noe Karen ikke klarer å tro på- Faren jobbet på en forskningsinstitusjon (Greddes institusjon). Her jobber fremdeles Chris Connor som er Karens gudfar. Karen oppsøker denne mannen som hun ikke har hatt kontakt med på lenge. Connor er først motvillig til å snakke med Karen. Han framstår nærmest redd, men etter hvert forteller han henne det han vet. Karens far har forsket på bier. Forskningen har vært finansiert av plantevernindustrien, konsernet Ergo. Forskningsresultatene viste at plantevernmidler ikke hadde skadelig virkning på bier og var derfor ikke årsaken til at bikoloniene stadig skrumpet inn. Men så kommer det fram noe nytt. Billy Carr, en gløgg student som er Toms assistent, finner ut at selv om biene overlever, har de mistet sine naturlige instinkter, sitt tankesett og er ikke lenger i stand til å utføre sine livsviktige oppgaver. Når dette kommer fram, trekker industrien sin støtte prompte. Tom og forskerne hans har blitt ”folkefiender” for Ergo.
Connor overrekker Karen også et brev som faren tidligere har skrevet til henne. Ut fra det som står der, blir Karen enda mer sikker på at faren må være i live. Hun greier å finne fram til Billy Carr (som nå bor på et hemmelig, bortgjemt sted). Tilsynelatende villig viser han Karen sitt laboratorium, men da Karen vil ha ham til å føre henne til faren, blir han mer tilbakeholdende. Først må han forhøre seg med Sam – en annen av farens samarbeidspartnere. Også denne mannen holder til på et svært bortgjemt sted. Da de ankommer dit, finner de ikke spor etter Sam. Laboratoriet hans er derimot fullstendig ødelagt. Også Billys oppførsel virker skremmende. Han har allerede forsøkt å nærmest voldta Karen. Nå slår han henne ned, binder henne og lemper henne inn i bilen sin. I mellomtiden er også politiet kommet på sporet av det saken gjelder. De har fått åpnet et låst skjul på eiendommen der Tom holder til. Her finner de et komplett birøkterutstyr.
Sluttscenen i boka utspiller seg en stormfull natt ute ved fyret. Hit har Billy fraktet Karen. Nå kommer også Tom hit i følge med Sally og Jon. Også en mann ved navn Alex dukker opp. Det viser seg at han er den mystiske mannen i campingvognen. Han har vært der for å passe på og beskytte Tom. Jon og Sally derimot har vært spioner, utplassert av Ergo. Nå har Tom gjenvunnet hukommelsen sin. Det kommer fram at det er Billy som har drept kompanjongen Sam. Han har villet ha eneæren for hele forskningen. Det var også han som tok sg inn på Toms soverom en natt og ville drepe ham. Det var Alex som den gangen opptrådte som den skjulte redningsmannen. Nå vil Billy fullbyrde drapet på Tom, men motparten overmanner ham. Sally og Jon prøver å stikke av, men forsvinner ned i brenningene. Billy ender på sykehus. Forskningsnotatene som han i sin desperasjon forsøkte å ødelegge, er berget. Det er Tom som hele tiden har tatt hånd om dem.
Dette er en bok med et ganske flokete innhold. Mye skjer, og leseren svever lenge i uvisse om hvem som er fiende og hvem som er venn. Selv om innholdet er ganske sammenfiltret, er det hele fortalt på en klar og lettfattelig måte.
