Bokelskere.no

For et par år siden hadde jeg gleden av å lese Colling Nielsens fortelling om den danske borgerkrig, en mildt sagt ellevill skrønehistorie, nå trygt plassert blant andre tidløse favoritter i min imaginære bokhylle.

Hva så med denne historien, er denne ellevill óg? Det kan jeg svare et rungende nja på, men helst er det andre tabloide ord som ville passet boken bedre. Forkvaklet? For i tillegg til å være ellevill kan en også være trygg på at det er plass til noen uromomenter her.

Det er altså fremdeles Danmark, omtrent nå, men samfunnet har utviklet en intens oss-mot-dem-tanke. Se for deg Christian Tybring-Gjedde som statsminister en tiårs tid. De aller fleste ikke-etniske dansker er samlet i gettoer og på vei til å skipes til en nyetablert kontainerlandsby Danmark har etablert i Mosambik.

Samtidig er det "oss", de "gode" i fortellingen, som på rett side av sperringene, begår en endeløs rekke av umoralske handlinger i et crescendo som utløses i beskrivelsen av en kunstinstallasjon på slutten av fortellingen.

Han er jo helt hemningsløs han Kaspar. Det er leseverdig helt på toppen av skalaen, samtidig som det er ikke helt friksjonsfritt å komme seg gjennom.

Jeg triller fem av seks diende bestefedre for denne boka.