Dypest sett om hva som driver oss

Gunn Marit Nisja debuterte med romanen "Naken i hijab" i 2011. I september i år kommer hun ut med sin andre roman "Porselenspiken". Selv har jeg hatt tilgang til et leseeksemplar av boka, og det er på den bakgrunn jeg uttaler meg om den. Jeg kjenner ikke forfatteren personlig, men har hatt mange diskusjoner om mangt og mye med henne på Facebook.

Hovedpersonen og også jeg-personen i boka er Kristin. Hun nærmer seg 40 år, har verken mann eller barn, men har omsider funnet en retning i livet sitt. For få år siden tok hun nemlig fagbrev innenfor kokkefaget, og etter å ha jobbet for andre i noen år, våkner så smått en drøm om å åpne sin egen restaurant. Det er bare en hake ved det hele. Kristin er enebarn og odelsjente til Brekstø gård ved Romsdalsfjorden - en gård hun aldri har vist noen interesse for, men som foreldrene hennes aldri har gitt opp håpet om at hun vil overta, "når hun bare kommer til fornuft".

Sammenlignet med andre i bygda har Kristin valgt nokså utradisjonelle veier, og dette får hun svi for. Stadige stikk fra andre - enten det dreier seg om at hun har fagbrev eller at hun ikke har mann og barn - kommer fra alle hold, og selv ikke hennes egen mor skåner henne. Men Kristin er fast bestemt på hva hun vil, og alltid møter hun fornærmelser med overbærenhet. Inntil hun en dag føler behov for å ta igjen med sin nærmeste sjef, ei urimelig kjeftesmelle som litt for lenge har hersjet med henne ... Dette koster henne jobben.

Så dør faren hennes. En arv skal muliggjøre drømmen hun lenge har båret inni seg: å åpne et eget sted. Ideen om Små Gryter tar form. Kristin får tak i et egnet lokale, pusser opp, ansetter folk, planlegger meny - og før hun vet ordet av det er hun konkurrent med sin tidligere forhatte sjef. Og det er i denne fasen at Marta dukker opp. En villfaren 19-åring fra Nord-Norge med en svært broket bakgrunn, men som er et funn av et arbeidsjern, systematisk til tusen og en ressurs fra første stund. I tillegg til Bengt, en innflytter i bygda, også han med fagbrev innenfor kokkefaget, ønsker også Kristins mor jobb på kafeen. Egnet arbeidskraft vokser ikke akkurat på trær, så det gjelder å kapre de få egnede personene som er på markedet. Paradoksalt skal det bli samarbeidet om kafeen som binder mor og datter sammen etter mange relativt uforsonlige år. Gjennom tilbakeblikk får vi vite om en del sentrale hendelser i Kristins liv - hendelser som har formet henne til den hun etter hvert har blitt. Den fornyede nærheten mellom mor og datter skal også føre til en økt forståelse mellom de to.

Parallelt med at Kristin forsøker å stable Tre Gryter på beina, vokser hennes omsorg for Marta, og snart er det faktisk ikke mulig å vite hva som motiverer henne mest - spisestedet eller det å ta hånd om Marta og utvikle de talentene som bor i jenta. Et omsorgsbehov hos Kristin som kan tilbakeføres til en hendelse for mange år siden, som ble utført i sinne og som siden skulle forfølge henne ... Da Marta en dag forsvinner, går det for alvor opp for Kristin hva som er viktig for henne.

Selv om "Porselenspiken" tilsynelatende kan virke som en nokså enkel historie, har den mange lag. Her møter vi bygdedyret, bygdesladderen som alltid forfølger en som velger annerledes enn de andre, misunnelsen når man lykkes, den kritiske baksnakkingen som alltid er konsentrert rundt det man kan finne av "feil" og avvik fra normalen ... Lett gjenkjennelig for alle som selv har følt dette på kroppen. Jeg synes forfatteren har lykkes godt med å skape en helstøpt personlighet for bokas hovedperson. Kristin fremstilles så jordnær og fornuftig, alltid beredt til å gå en ekstra runde med seg selv når hun kjenner stikkene fra omgivelsene, fordi hun skjønner at hun ikke kan legge alt ansvaret for egne reaksjoner på andre.

Jeg ble veldig glad i Kristin, rett og slett. Måten hun har fått frem hvor sammensatte våre motiver er når vi jakter på meningen med tilværelsen, og spisser dette i møtet mellom Kristin og Marta, synes jeg er imponerende! Jeg storkoste meg med boka, og leste den ut på rekordtid. Hvis jeg skulle gi terningkast ut fra min opplevelse av boka måtte det bli en fem`er, mens hvis jeg skal gi dette ut fra bokas litterære kvaliteter må det bli et sterkt terningkast fire. Jeg synes at forfatteren har utviklet seg ytterligere siden hun skrev "Naken i hijab". Hun har gode dialoger, og ved å operere med en jeg-person får vi på en helt annen måte enn ellers innblikk i tanker, følelser og motiver til hovedpersonen. Dermed tilfører hun hovedpersonen mye dybde. En helt annen ting: alt snakket om mat i boka gjorde meg sulten - veldig sulten!

Koselig historie

Fin. lettlest og rørende bok om relasjoner, tap, sorg, nytt liv, håp-

Porselenspiken handler om Kristin som starter sin egen restaurant Små gryter i Åndalsnes. Det var forventet at hun skulle ta over gården etter sin far, men det ønsket hun ikke. Boka tar for seg oppstarten av restauranten med ansettelser og det som skal til. Samt de relasjoner hun bygger med sine ansatte, da spesielt Bengt, kokken, og Martha, en skadeskutt jentunge. Kristin utvikler et omsorgsforhold til Martha som blir mye mer enn et sjef-ansatt-forhold, og via kontakten med jenta kjenner Kristin på sine egne tap og savn i livet. Martha er et tidligere barnevernsbarn, med en ruskarriere bak seg, men som nå satser alt på å starte et eget nytt liv uten dop og fanteri. Martha viser seg å være flink i restauranten selv om hun kan være litt for tøff og direkte overfor enkelte gjester..

Jeg vil ikke fortelle mer om handlingen her for da er det lett å røpe for mye.

Jeg synes Porselenspiken er en hederlig og god andrebok fra Gunn Marit Nisja. Historien er spennende, varm , vakker og trist, og Martha beskrives troverdig. Jeg undrer meg en del i starten over det sterke hjelpebehovet Kristin har overfor Martha, og trekker et lettelsens sukk når dette etterhvert blir problematisert i boka. Det kommer også frem antydninger til motiver for dette. Før det kunne jeg bli litt irritert over den naive Kristin. Jeg synes også starten av boka er litt treg. Det blir litt oppramsende i jeg-form når det gjelder Kristins historie samt om oppstarten av Små Gryter, men dess mer lidenskap og sjel som kommer inn i historien, dess bedre flyter boka. Språklig sett er det enkelt og lettlest, med en del fine metaforer. Porselenspiken er absolutt en leseverdig roman om familierelasjoner, tap og sorg, og om å følge sine drømmer og hva som kan knuse dem. Dette var en bok som rørte meg veldig etterhvert. Jeg tipper at også denne romanen av Nisja vil få mange lesere utover høsten.

For orden skyld, opplyser jeg om at jeg har fått tillatelse av forfatteren til å skrive blogginnlegg om Porslenspiken før utgivelsen, samt at forlaget ikke innga protester da jeg spurte om jeg kunne gjøre det.
les gjerne mer i bloggen HER