Jeg er som Mina en innvandrere i Norge for halvannet år og kjenner hun fra språkkafeen Stovner og Bjerke. Jeg har lest Livets Dans i en gang! Det var let å forstå, men også noen ganger trist. Jeg føler meg med hovedpersonen. Jeg finner det veldig imponerende at du kan skrive sån bok i et helt annet språk. Jeg kan anbefalle dette bok også til andre innvandrere. Mina, tusen takk og du må fortsette med å skrive!
Jeg har vært på boklansering. Jeg kjenner Mina fra språkkaféen, hun har bare vært her i Norge vel to år. Det er svært imponerende at hun nå har skrevet roman på norsk. Hun er fra Tadsjikistan, og hun skriver om kvinners leveforhold i sitt fødeland. Det er ikke ofte vi får anledning til å lese forfattere derfra, og jeg har ikke lest boken enda, men jeg har bestilt den. Den virker veldig interessant, så jeg gleder meg til å lese den. Jeg synes dette er en god julegaveidé til alle norske medsøstre. Jeg skal gi den til damene i «Bokormen» jeg er med i.
Jeg er nesten ferdig med denne boken. Den er kjemepfin! Det er så spennende å lese om Mahins liv i Tadsjikistan. Historien er så levende beskrevet at jeg føler at jeg er der sammen med henne.
Dette var en gripende historie. Vi får innblikk i en for oss helt ukjent verden, og man får bli med på en kvinnes reise gjennom livet i et land hvor mye kan gå galt. Forfatteren forteller i en form som gjør at man kan føle hvordan Mahin kjemper seg gjennom livet. Man ser tydelig skogen, fjellene, snøen, støvet i gatene og alt det mørke, og det varmer godt de gangene det lysner. Man skjønner at sterke familiebånd, og vennskap, er nødvendig for å overleve der. Jeg har lest boken to ganger nå, for jeg ville bli litt bedre kjent med dette fremmede landet, og menneskene, der borte i sentral-Asia. Jeg anbefaler denne boken på det varmeste.