Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Dostojevskij var bare 25 år da han ga ut Dobbeltgjengeren i 1846, hans andre bok. Det er en kort roman, og her er det ikke altfor mange karakter og kallenavn å holde rede på. Allikevel ble jeg mentalt sliten av å lese den, både på grunn av det hektiske språket, men også fordi du befinner deg i en syk manns sinn.

Dette virkemiddelet var ikke blitt brukt før i litteraturen, og da er det kanskje ikke så rart om Dostojevskij leker seg og overdriver litt bruken av denne dobbeltgjengeren. Det ble i overkant og ødela en del av opplevelsen for meg.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

RandiKirsten LundTrude JensenGitte FurusethTone SundlandJon Torger Hetland SalteAlice NordliIngvild SMonica CarlsenChristoffer SmedaasRoger MartinsenTove Obrestad WøienSigrid Blytt TøsdalBjørg Marit TinholtkntschjrldHanne Kvernmo RyeLene AndresenLeseaaseSissel ElisabethTurid KjendliemgeelmeKjerstiFindusGrete AastorpBerit RStine SevilhaugTherese HolmBeathe SolbergHarald KMads Leonard HolvikPrunellaLailaIngunn SHelena ETine SundalEli Hagelundritaolineingar hKarin Berg