Viser 1 til 7 av 7 omtaler

For et makkverk av en bok. Så masse ord og samtidig så overfladisk. Det skrives og skrives om helt uinteressante detaljer det virker som er med bare for å fylle sidene. Lite troverdig også. Som eksempel at Julie som visstnok er journalist ikke har sjekket hvor de skal bo på ferie, hun tror de skal bo ved vannet men havner i innlandet. Hun er journalist men klarer ikke engang dette. Boka er bare irriterende. Repiterende og dårlig språk uten at man blir kjent med personene. Skjønner ikke at denne har blitt utgitt av Gyldendal.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Romanen handler om vanskelige og uhyggelige ting, men er en meget god roman. Den fanget meg så inn at jeg måtte ha en klem av mannen min for å få puste etter all kranglingen. Henningsen har klart å skape karakterer og en dialog som er svært troverdig og som kan minne deg om mange ganger en har vært uenig med den en bor sammen med.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Leste starten, bare krangel. Så forsvant barnet deres, jeg hadde ikke lyst til å lese mer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Julie og Petter tar med seg datteren Mina på 2 år til Bornholm hvor de har leid et sommerhus. Julie gleder seg til å være i nærheten av sjøen; hun utstår ikke innlandshete og bondegårdsmiljø. Da de endelig ankommer huset viser deg seg imidlertid at det ligger midt i bondeland, og det er langt til sjøen. I tillegg har de noen veldig påtrengende naboer. Forholdet mellom Julie og Petter henger i en tynn tråd, og det hjelper ikke at Julie er en kverulant av rang. Det hele topper seg da datteren forsvinner...

Denne Julie trigget meg noe innmari. Et skikkelig hespetre av ei dame! Engasjerende bok med karakterer som fester seg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Da jeg første gang jeg skulle ta frem denne boken var jeg akkurat kommet på hyttetur med samboer og datter på to og et halvt. Jeg ombestemte meg kjapt da jeg leste bakpå boken som skulle handle om en to år gammel jente som forsvant og marerittet (det er det baksideteksten kaller det) som fulgte. Jeg kunne nok trygt ha lest boken for dette marerittet kommer først på slutten av boken, er relativt kjapt over og ble derfor ikke den thrilleren jeg hadde forventet meg. Når det er sagt lykkes forfatteren med å bygge opp en ubehagelig stemning der du bare aner at noe skal skje. Boken tar også opp viktige tanker hos hovedpersonen rundt det å bli mor første gang, følelsen av å ikke strekke til, negative følelser for barnet og det samlivet som skal gjenskapes med partneren. Det er alle bagatellene som blåses opp i forholdet, og å ikke klare å bare nyte øyeblikket sammen med de du er glad i. Jeg synes derimot at Julie fremstår som altfor panisk. I tillegg er hun så frekk mot naboene, kritisk til det meste ektemannen gjør og generelt bekymret.

Forfatteren kaller selv boken for en samlivsthriller og det er gjerne grunnen til at Julies engstelse dras litt langt. Hun kan nemlig ikke fordra innlandet og innlandsheten og lengter etter sjøen, og dette er noe av det som får henne til å gå av hengslene, i tillegg til de både svært nærgående og i overkant vennlige naboene. Ikke minst sitter tiden da datteren hadde kolikk godt igjen hos henne og gir henne panikk hver gang en potensiell situasjon for et gråteanfall oppstår hos datteren. For at dette skulle fungert fullt ut måtte jeg ha blitt dratt mer inn i tankegangen hennes, virkelig kjent paranoiaen, engstelsen og de klaustrofobiske følelsene hennes, men det gjør jeg kun til en viss grad. Jeg irriterer meg heller mer over henne og finner lite sympati fra utsiden. Jeg forstår ikke hvorfor hun oppfører seg som hun gjør, det blir ikke rettferdiggjort.

Innlandshete kunne altså hatt potensialet til å bli en skikkelig psykologisk thriller i mine øyne ved å dra leseren mer inn i Julies hode. Hvis ikke ville jeg gjerne sett at hun ble tonet ned og thrillerpreget opp ved å for eksempel la selve mysteriet ta opp litt mer plass . Det blir en litt for lang oppbygging av stemning frem mot forsvinningen til at jeg synes det fungerer som en thriller. Slik boken er nå blir det mer et samlivsdrama, først og fremst fra et kvinneperspektiv, for mannens tanker får vi ikke så mye av, med et thrillerpreg. Thrillerpreget funker som sagt i form av den ubehagelige stemningen gjennom boken, selv om det ikke helt gir meg frysninger på ryggen. Jeg synes dermed at boken faller litt mellom to stoler og forstår ikke helt hvor forfatteren egentlig vil.

Omtalen er først publisert på bloggen Så rart

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ble veldig skuffet over denne boka! Leste på forhånd at det skulle handle om et barn som forsvant. Denne hendelsen skjedde etter jeg hadde lest 4/5 av boka. Før det handlet det for det meste om ekteskapskrangling og en urolig unge. For meg ble denne boka ganske så meningsløs, og jeg lurer fortsatt på hva poenget var.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Thomas KihlmanJørgen NAliceInsaneVibekemgeBerit RKirsten LundTom-Erik FallaHilde VrangsagenTine SundalBritt ElinVidar RingstrømAlice NordliElisabeth SveeMads Leonard HolvikGro Anita MyrvangSynnøve H HoelMarteAud- HelenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudPirelliMorten MüllerGodeminePiippokattaFredrikKjerstiDressmyshelfandrea skogtrø egganEli HagelundStine AskeTrude JensenTrygve JakobsenLinda NyrudJulie StensethEvaMonica CarlsenHarald KIris ElisaNorahBeathe Solberg