Bokelskere.no

Jeg håper at Brenner gjør alvor av å skrive bind 2. Den ble lånt av biblioteket. Men nå er den kjøpt. Den vil bli lest flere ganger. Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Brenner tenner der han deler sine venner :) Spennende stoff for en forfatterspire : )

En fantastisk bok for alle som leser mye og som liker å skrive. Eller ikke liker å skrive, men bare er interessert i å komme på innsiden av forfatterene. Få et lite innblikk i deres verden, i deres tanker.
Jeg digga den rett og slett!

Jeg har lest for mange bøker om å skrive før, men jeg tror dette er en god bok om å skrive.

Men denne trenden kan føre med seg en del problemer hvis man som forfatter imøtekommer dem uten et kritisk blikk. Forfattere sier gjerne at sånn gjør jeg og sånn gjør jeg i hvert fall ikke, og det fremkommer hva de forskjellige forfatterne setter pris på av både budskap (nei, fy faen, jeg HATER alt som prøver å bety noe, sier en), fortellerteknikker, historier og skrivestil. Bøker om å skrive skal man passe seg for, for er det noen man vil please så er det gode forfattere, og de vet hvordan de vil ha det, og i hvert fall hvordan de ikke vil ha det. Man kan ikke tilfredsstille alle disse forfatterne, og noen ganger bør man holde seg unna slike bøker. De kan både virke inspirerende og begrensende. For meg blir det viktig å huske på at det jeg leser er historier, ikke nødvendigvis tips.

Brenner er en god formidler og får mye ut av hver og en av dem. Favorittene er kapitlene med Nesbø, Engelstad, Marstein, og Loe. De er ærlige og enkle, og ikke så kravstore, og det er en slik åpen, vittig holdning som får meg til å ville skrive akkurat slik jeg skriver. Det er der tipsene ligger.

Intervjuer med en del forfattere om hvordan de jobber. Veldig lærerik, inspirerende og godt skrevet. Brenner skriver at det kanskje blir en bok to. Jeg håper det!

Hvis du vil bli forfatter, ikke les denne boka! Okei, kanskje du kan finne et tips eller to, men det boka først og fremst formidler er forfatternes smerte ved å skrive, samtidig som de opplever det tvingende nødvendig å nettopp skrive.

Dette kommer særlig godt fram i intervjuene med Per Petterson og Jon Fosse. Begge jobber fram bøkene sine setning for setning uten noen overordnet plan eller nøye uttenkt plot. Det er skrivearbeidet og hver enkelt setnings skjønnhet og nødvendighet som møysommelig etablerer tekstmassen som til slutt blir en roman. Å lide seg gjennom et slikt arbeid i 2-3 år for å skape 200 sider tekst må i sannhet være en prøvelse.

Det er selvfølgelig forfattere som jobber helt annerledes (f.eks Kjærstad og Gert Nygårdshaug), men det er setningsforfattere (Petterson/Fosse/Solstad ) som gjør litteraturen litterær, men det kommer altså fram gjennom betydelig kraftanstrengelser. Du er herved advart!

Brenner gjør for øvrig en utmerket formidlingsjobb - som vanlig.