Alle bøker trenger ikke være gåtefulle og kranglete, vi trenger også de som har tydelige ambisjoner om å gjøre livet ditt bedre. Denne er slik. Eleanor Oliphant har det helt fint (2017) av Gail Honeyman handler om at det finnes en vei ut av det mørkeste mørket. Hovedpersonen har mye tung bagasje, men tilfeldigheter og egeninnsats får livet til å snu.
Boka er litt for lang, og Eleanors blanding av skarpe observasjoner og total naivitet treffer ikke alltid planken. Men en fin sommerbok som jeg leste fort og med stor glede.
Sommeren er tid for tilfeldig lesning, og denne fant jeg gratis på Johannas kafé (?) på Atlanterhavsveien. Tusen takk!
En bok å bli trist, glad, opprørt og håpefull av. Dette var en feelgood bok, med mange likheter med bøkene om Britt Mari og Ove. En bok full av klisjeer, men likevel utfordrende. Om livets outsidere, historien bak og veien fremover.
Koste meg masse med denne. Mye humor men også trist. Feelgood. Håper det blir en film, da skal jeg se den.
Nydelig bok!
Eleanor Oliphant bor i Glasgow hvor hun lever et enkelt liv. Hun jobber med fakturering i et designbyrå. Der har hun jobbet i mange år. Hun har på seg de samme klærne på jobb hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag, og drikker to flasker vodka hver helg.
Dette var en bok jeg gledet meg til å lese fordi den hadde fått så gode tilbakemeldinger. Jeg ble skuffet. Bokens tema er alvorlig, men jeg synes ikke forfatteren klarer å beskrive det. Det hele blir for platt, for overfladisk. Der de gode historiene er «show, don’t tell» ble det i denne boken for mye «tell» og for lite av «show».
Dette er en bok for de som liker en eksentrisk hovedperson! Og at den balanserer mellom humoristisk og hjerteskjærende.
Eleanor lever et veldig strukturert og enkelt liv. En ensom tilværelse. Hun har ingen venner, men går på jobb hver dag, og drikker vodka alene hver helg. Men vi skjønner gjennom telefonsamtalene med moren, og små glimt av fortiden at hun har opplevd noe grusomt. Denne nerven holdes gjennom hele boken.
Eleanors måte å observere og reflektere over situasjoner gjør boken morsom og uforutsigbar. Og selvfølgelig skjer det noe som får hverdagen ut av balanse, og setter i sving den ene begivenheten etter den andre.
Helt glimrende underholdning! Kanskje en readalike til Et helt halvt år av Jojo Moyes.
Denne boka lå veldig lenge på hylla og i "skal leses"-lista før jeg faktisk leste den. Den var solgt inn via blurb osv. som en lettbeint, litt humoristisk bok. Den er alt annet enn dette. Det er en sterk bok, en bok om ei kvinne som lever mot alle odds, men som på sitt vis er redd for livet og alt det innebærer. En liten hendelse skjer som får henne til å gjøre noe uventet og plutselig begynner ballen å rulle.
Boka handler om å overleve traumer, om forskjellen på å leve og å overleve og hvor viktig det er rett og slett å være snill. Når andre begynner å vise Eleanor vennlighet innser hun at det går an å møte mennesker som bryr seg om deg, er glad i deg og faktisk interessert i å bli kjent med deg. Denne opplevelsen får store konsekvenser.
Ikke tro på alt snakket om at boka er så morsom eller at den er forsøkt solgt inn så lettbeint - dette er en oppriktig god bok. Da jeg først begynte syns jeg den var enten oversatt eller skrevet veldig gammeldags, men jeg forsto raskt at det var meninga. Fordi Eleanor er litt eksentrisk.
Akkurat dette er bokas store styrke - den går inn i hodet på en person som fra utsiden kan se latterlig eller patetisk ut, og viser med varme hvordan Eleanor tenker. Og ikke minst hvorfor. Kanskje sitter man også igjen med litt mer forståelse for dem som er litt annerledes og ikke passer helt inn i formen samfunnet har skapt?
«Du er en dyktig medarbeider, Eleanor,» sa han. «Hvor lenge har du vært her nå- åtte år? « « Ni,» sa jeg. «Ni år, og du har aldri vært syk en eneste dag. Det kaller jeg ekte engasjement, skal jeg si deg. Det er ikke enkelt å finne nå for tiden.» «Det er ikke engasjement,» sa jeg. «Jeg har ganske enkelt et robust immunforsvar og ingen å reise på ferie med.» Mange av oss har sterke og uforglemmelige leseropplevelser om Elling. Her fant jeg hans kvinnelige alter ego - på sett og vis og mange måter. Sorgmunter blir den beskrevet som. Jeg vil heller kalle den «mørkmunter.» Hennes brutale opplevelser fra barndommen blir sakte rullet opp i løpet av romanen , mens vi følger hennes noe spesielle væremåte - i beste Elling-stil . Skildret med stor varme og kjærlighet! Nydelig sommerlektyre, anbefales !
Hva er det folk ser i denne boka? Den var simpel og dårlig skrevet. På linje med "et helt halvt år". Kjempepopulær, men med lite av substans.