Bokelskere.no

Det er vanskelig å omtale en bok som er så til de grader personlig som denne. Jeg hørte denne på lydbok. Dette var en utrolig sterk, gripende, opprivende, ærlig, fin, trist og ikke minst god bok. Løken deler de gode historiene om tiden i forkant av hendelsen, det gode brorskapet blant guttene i vennegjengen, de familiære forholdene på godt og vondt, selve hendelsen og tiden etterpå. Denne også på godt og vondt. Han gir sin historie, og svarer på alle spørsmål som kan poppe i hodet på en når man hører om grusomme hendelser som dette, også spørsmål man ikke visste at man satt på. Han beskriver så godt hvordan verden ikke er svart-hvitt og at det ikke alltid er enkelt å vite hva man føler når man opplever noe så livsforandrende og brutalt, av en av sine nærmeste. Han skriver om følelser i forkant og i etterkant, både relatert til selve opplevelsen og traumet, men også hvordan guttene i gjengen snakker om følelser, og hvilke hverdagslige følelser han opplever og om hvordan han opplever den uønskede oppmerksomheten fra fremmede, media, jenter på byen etc. Boken var innlysende nok tidvis en grusom fortelling, men det er hans historie og det er fortalt på en så god måte som jeg kan tenke meg at det kan deles på. Jeg er imponert over hvor ærlig og åpen han er. Det er langt fra en grufull fortelling alene, men en utrolig godt fortalt historie om følelser, samhold, sorg og mot. Med gode skildringer gjennomgående i boka.

Fortellingen om hva som egentlig skjedde i Pilestredet halloween-helgen i 2011. Avisene var fulle av bilder og spekulasjoner. Jeg tenkte og lurte, hver gang jeg kjørte forbi. De var jo bare en vanlig guttegjeng..? Nå fikk jeg omsider stilnet min grusomme nysgjerrighet. Boka forteller om livene deres før- og etter drapet. Det er i grunnen bare en utrolig trist historie. Jeg synes boka gir et interessant bilde av rus og mental helse. Når er man egentlig utilregnelig?