En flott fortsettelse av trilogien. I boken om Maj følger vi både Maj og hennes sønn Jesper og Jespers venn, Jostein. I tillegg til alle de andre personene på Fagerborg på slutten av femtitallet. I denne boken kommer vi enda mer på innsiden av menneskene og følger deres tanker og det som ligger bak deres valg.
Jeg synes nok at denne boka er mer melankolsk og til dels depressiv enn den første. Det er en tendens til at personene rømmer fra sine utfordringer og deretter angrer sine valg.
Men definitivt en god leseopplevelse!
Ikke fordi jeg synes boken er skrekkelig dårlig, men fordi jeg forventer mer av det som skal være en stor og anerkjent forfatter: Han prøver litt (for) hardt på å være poetisk og lesser på med bilde på allegori på metafor på lignelse – som litt for ofte nærmer seg floskler, billige ordspill, kjekkaseri og plattheter.
Jeg likte den første boka svært godt! Jeg ble så glad i Maj og familien hennes. Jeg har gledet meg veldig til å omsider få høre oppfølgeren. Den innfridde forventningene til de grader. Jeg tror jeg kan si at jeg likte denne enda bedre!
Et fint gjensyn med den lille familien på Fagerborg og Jesper, Enzo og Margrethe. Språket er så vakkert, og det er ikke denne dysterheten eller galskapen som som lett sniker seg inn i Saabye Christensens bøker, det er bare ei utrolig god bok. Jeg håper jeg får lese mer om snille, søte Stine i neste bok! Jeg gleder meg uansett!
En flott oppfølger, men jeg likte første bok hakket bedre. Det var et par episoder hvor fortellerstilen ikke var optimal, forfatteren ba om leserens ønske for videre historie og det fikk meg ut av flyten.. Miljøskildringene er nydelige og jeg gleder meg til neste bok.
Andre bok i Byens spor og denne er om mulig enda bedre enn den første. Maj er aleneforsørger og står sentralt i boka, men Jesper og Stine, og ikke minst slaktersønnen Jostein er også viktige figurer. Historien i Oslos gater blir til med et enkelt og naturlig språk.
Nå nærmer vi oss 60-tallet, og denne gangen ønsket jeg også at boka skulle vare og vare.
Dette er virkelig imponerende arbeid fra Lars Saabye Christensen.
Min første tanke da jeg var ferdig var denne: Hva i all verden skal jeg lese nå?
Men det kommer jo ei tredje bok, så da er det noe å glede seg til!
Jeg likte denne bedre enn den første boken. Men jeg kan ikke huske at det var så snevert med den allmene moralen i slutten av 1950-årene. Jeg giftet meg i 1958, og mener det var friere på den tiden selv om vi hadde støv på hjernen og var så absolutt hjemmefruer som måtte ha huset strøkent når mannen kom sliten hjem fra kontoret. Men moralen i boka hører nok, etter min mening, mer hjemme i mine foreldres generasjon. Ellers gleder jeg meg til siste bok i trilogien. Saabye-Christensen har et lett og godt språk som gjør bøkene hans til pageturnere.
Bra, men ikke like bra som den første. Og tenåringene er for smarte i replikkene sine.
Jeg kunne ikke huske at jeg likte den første romanen Maj, Jesper, Stine og de andre så godt som jeg likte fortsettelsen jeg nå har lest i romanen; Byens spor Maj. Derfor måtte jeg lese hva jeg skrev i april 2018 innlegget:
Byens spor av Lars Saabye Christensen
Jeg ble trist av å lese den selv om jeg likte den, skriver jeg der. Det ble jeg definitivt ikke av å lese romanen jeg nå har lest.
Wow; jeg har lest en del bøker av Lars Saabye Christensen og jeg har likt dem alle. Men jeg kan ikke huske å ha hatt en slik leseopplevelse som ved å lese Byens Spor Maj. Det var så lunt og fint å være der selv om det er nok av små og store dramaer som utspiller seg. Han får frem latteren. Det er gode dialoger. Får fremt tidsånden som hersket. Kvinnens plass i samfunnet. Trangboddheten. De unges løsrivelse. Klare karakterer. Og han unngår det depressive sporet som for mange norske forfattere lett går inn i.
Romanen Byens spor Maj ble utgitt i 2018 og er på 540 sider. Mange gode lesetimer har det vært, og jeg synes den fortjener alle de gode anmeldelsene den har fått.
Etter å ha lest denne boka er det vanskelig å finne en ny bok som gir like sterk lesenytelse.