Bokelskere.no

Ja!! Meget fornøyelig, komisk og underholdende. Har hatt den på vent i bokhylla i mange år, og så kom plutselig koronatida, og da passet det endelig med en murstein. Brukte over tre måneder på å komme gjennom, men koste meg hele veien og lo høyt som jeg ikke har gjort siden Haikerens guide til galaksen en gang for tjue år siden. Språket, de lange og fargerike utredningene, den komiske bruken av ordspråk, svulstigheten og overdrivelsene gjør det til en favoritt. Et bittelite minus for tykkelsen, det var mye som gikk litt på repetisjon og den kunne godt vært halvparten så tykk og like bra. Mitt råd er: vær tålmodig! Gi den god tid - og nyt reisen!!

I mine hyller er det en evig diskusjon om hvem som er den store Boken- boken over alle bøker. Denne, eller Tolstojs "Krig og Fred".

Spesiell roman, men artig å ha lest

Bokens helt er egentlig en fattig mann av lavadelen. Han er en ivrig leser, men har forlest seg på ridderromaner, og setter seg fore å bli ridder selv. Etter å ha brukt 1 uke på finne navn på hesten sin, for så å bruke enda 1 uke på å endre sitt eget navn til Don Quijote av la Mancha, legger han i vei. En av bøndene, Sancho Panza, blir hans væpner. Don Quijote har klokketro på alt han har lest om ridderlivet, og lever seg sånn inn i dette universet at han ser borger, slott og adelsdamer der andre ser en kro, vindmøller, og prostituerte.
Etter mange prøvelser på sin kronglete ferd, kommer tiden da ridderen må komme tilbake til den virkelige verden, og legge illusjonen død.

En skikkelig murstein, som var dryg å komme gjennom. Til tider strålende og komisk, men også kjedelig og tung.

Don Quijote, Miguel de Cervantes Saarveda
Smak på navnet. Navn på både bok og forfatter. Hvem har ikke hørt om disse? Antakelig verdens mest omtalte bok, som veldig mange også mener er verdens beste bok.
Jeg bruker å lese noen klassikere, nå og da. Av og til leser jeg de fordi de så ofte er brukt som referanser av kritikere av andre bøker. Til og med DDE bruker en metafor fra denne boka. #slossmotvindmøller.
Boka er veldig tykk og omstendelig, så jeg veksla mellom lydbok og ebok, og det viste seg å være to forskjellige oversettelser, men det gikk fint - heldigvis var det Worren sin oversettelse jeg skulle lese. Jeg lytta, las og lytta, humret, flirte og fikk sener fra
Monty Pyton for mitt indre øye, og konkluderte veldig tidlig at dette var ei overraskende morsom og utrolig god bok, men så......
Det har jo gått noen år siden boka ble til, og etter denne har det kommet flere forfattere til, og langt flere bøker til også. I tillegg til alle andre arenaer, forumer og plattformer historier blir fortalt på. Disse lærer av hverandre, henter erfaringer både her og der. Historiefortelling på 1600-tallet og nå er ikke det samme. Det har bla noe med tempo å gjøre. For meg skred historia plutselig for seint frem, så jeg avslutta godt ut i, lenge før slutten, men det var artig å ha lest i den.

Annerledes enn alt annet jeg har lest. Et fyrverkeri av en bok: poetisk, morsom, alvorlig og spennende på en gang. Det hele toppes i denne utgaven av Mai-The Duc's fabelaktige innlevelse.

Av alle bøker jeg har lest, er denne min absolutte favoritt

Denne "obligatoriske" boken fikk jeg aldri helt taket på. Helt greit men ingen stor opplevelse,(noe jeg kanskje hadde forventet). Kanskje jeg bør lese den på nytt.

Finnes det en bedre bok?