Bokelskere.no

Tok litt tid før boken ble spennende nok til å få topp karakter. Tok seg litt opp på slutten, men er litt usikker på om jeg helt kjøpte løsningen. Grei, men ikke mer.

Veldig spennende bok med interessant hovedperson. Leser gjerne mer av denne forfatteren.

Det er mange krimbøker som starter som denne med at et lite barn forsvinner. Særlig uvanlig er det heller ikke at det tar mange å før saken til slutt oppklares. Når det gjelder det videre forløpet, har nok denne boka et mer originalt utgangspunkt. Som leser undrer man seg veldig på hvordan alle trådene kan samle seg på logisk vis. Men da slutten kom, ble iallfall jeg skuffet. Dette ble en litt for utenkelig måte å løse det hele på
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlinga starter i 1983 da lille Billy Nilsson, 5 år, blir borte fra familien som for øvrig består av far Ebbe, mor Magdalene og de to eldre søsknene Vera og Mattis. I første omgang hopper handlinga mellom leteaksjonen/fra kapittel til kapittel) den gang og et nåtidsperspektiv 20 år senere.
Det er politimannen Krister Månsson som leder etterforskningen. Han er en følsom, pliktoppfyllende person og da man ikke kommer noen vei i saken og slutt henlegge den, er dette noe som går hardt inn på ham. Månsson får en kveld melding om at Billy er forsvunnet fra gården der han lekte alene. Utenfor gården brer en enorm maisåker seg. Et hull i gjerdet kan tyde på at Billy har krøpet gjennom det. Det eneste sporet man finner etter ham, er den ene skoene hans ute i maisåkeren.
20 år senere er det Billys søster Vera som er hovedpersonen. Hun har distansert seg fra familien, flyttet til byen og forandret navnet sitt til Veronica. Også hun er sterkt preget av gamle hendelser. Kort tid etter Billys forsvinning mistet hun også moren Veronica hjem. Men faren som på ingen måte sin. Magdalena hadde begitt seg ut på et vann med skrantende is og med lommene fulle av tunge steiner. Veronica har utdannet seg til terapeut. Hun er leder for en sorggruppe, men hun har tydeligvis hatt vanskeligheter i jobben og er nå ansatt på prøve.
En dag dukker en ung mann opp i gruppa hennes. Han kaller seg Isak (det samme som Billys kamerat den gang). Isak forteller at han er kommet fordi hans beste venn fra barndommen plutselig ble borte og siden har han sørget. Veronica synes det han forteller virker påfallende kjent. Men mannen som kaller seg Isak, likner overhodet ikke på Isak fra den gang. Derimot har han klare likhetstrekk med Billy. Kan dette være Billy som nå har kommet tilbake? Nærmest overbevist om at dette stemmer reiser Veronica hjem. Men faren som slett ikke har klart å løsrive seg fra tapene, avviser teorien hennes kontant.
I 1983 gikk rykter som verserte på bygda ut på at det var den lokale småkjeltringen Tommy Rooth som hadde tatt Billy. Man mente at han hadde gjort det for å hevne seg på bygdas mektige mann, den fryktinngytende Harald Aronsen som var onkelen til Billy. Det gikk så langt at politiet arresterte Tommy, men manglende bevis gjorde at han måtte slippes løs igjen. Etter dette er det ingen som vet hvor det er blitt av Tommy Rooth. Han forlot kone og barn og bare reiste sin vei.
Veronica vil snuse mer rundt dette. Hun drar opp i ødemarka der krypskytteren Tommy ofte holdt til. Her havner hun inne i en trang sjakt, noe som lett kunne ha endt på verste vis. Men Veroica kommer seg ut av det med et konvolutthjørne i hånden. Der ligger noen små, lyse hårstrå. Veronica knytter disse straks til Billy.
Veronica får også nærmere kontakt med mannen Isak. Denne har ikke vært helt ærlig mot henne. Når tilsår han at han egentlig er sønn av Tommy Rooth, men at han etter farens forsvinning vokste opp i en fosterfamilie. Veronica tar med Isak til hjembygda. Kanskje ser han noe som kan hjelpe henne videre. Og Isak får virkelig øye på noe vesentlig nemlig bilen som Tommy Rooth skulle ha forsvunnet i. Bilen står nå stuet bort på en låve. Isaks tilstedeværende blir tatt ille opp av Harald Aronsen. Han og mennene hans går løs på Isak. Det virker som om de skal ta livet av ham. I siste lien kommer politiet til unnsetting. Nå forstår Veronica sammenhengen. Tommy Rooth reiste ikke fra bygda. Det var Harald og kumpanene hans som tok livet av mannen.
Veronica kommer også over en bunke brev som moren hennes, Magdalena, må ha skrevet til Tommy Rooth. Dette var brennende kjærlighetsbrev. Disse to hadde hatt et hemmelig forhold, og ut av ble Billy født. Hun konfronterer faren sin Ebbe med dette og får endelig hele sannheten. Han hadde funnet sin kone og Billy livløse i badekaret. Kjærlighetssorg og skyldfølelse hadde drevet henne til ¨gjøre ende på alt. Det lyktes Ebbe å få liv i Magdalena igjen, men ikke i Billy. For å slippe unna skandale hadde han meldt Billy savnet. Skoen i åkeren hadde han selv plassert der for å befeste sin egen forklaring.
Her har vi lesere blitt lurt fra første stund. Alt ligger til rette for at vi skal godta forklaringen om at vesle Billy ikke kom tilbake etter at han hadde forvillet seg ut på den store maisåkeren. Er dette et snedig grep fra forfatterens side? Eller er det en altfor lettvinn ende på det hele?

Utdrag fra omtale på bloggen min:
de la Motte har skrevet en stilleflytende krim, stemningsfull og vâr. Hovedpersonen Veronica er glimrende beskrevet; kompleks, spennende og passe annerledes til at hun fenger. Også politimannen Månsson er et solid portrett av en hardt arbeidende politimann, som er i sterk tvil om han er på rett hylle i livet.

Veldig god, fengende og spennende bok. Det merkes at Motte har skrevet ung.bøker før, jeg føler at denne boken passer bedre til en "yngre voksen" (ikke at det er noe negativt i det) enn en mann på 40+. Mye av dette grunner i at det er en "lett" historie / handling. Selv om det er mulig å ane utfallet i boken vil man fortsette å lese frem til siste side.

"Sensommer" er en godt gjennomført roman, men boken sliter med en veldig langtekkelig start og forfatteren bruker 200 sider før han klarer å skape noe engasjement hos meg. Til tider er det slitsomt når de la Motte hopper nonsjalant frem og tilbake i tid. Det skal sies at forfatteren har klart å blande inn en god dose med spenning mot slutten i boka, men dette er absolutt ikke en krim jeg vil anbefale.

Er du ute etter en "krim" uten blod, gørr, slitsomme politietterforskere og en god del familietragedie? Da er dette boken for deg!

3/6