Bokelskere.no

Synes denne var dårligere enn første boka.
Litt lite realistisk, blir mer som et eventyr å gjelde,, men fenger bare delvis. Mye vold, men blir allikevel litt sukkersøtt. Forfatteren litt for ivrig til hele tiden å få fram at absolutt alle egentlig er gode mennesker.

Liker hockey bedre og bedre! For en fantastisk bok. At sport skaper samhold og identitet kan en ikke benekte etter å ha lest denne boken.

«Jeg ønsker deg mot
Jeg ønsker deg boblende blod
Hjerter som slår for hardt
Følelser som gjør alt for svart
Kjærlighet som går over styr
Det aller inderligste eventyr
Jeg håper du finner veien ut
Jeg håper du er en sånn som får en lykkelig slutt.»
(s 436)
Oppølgeren til BJØRNSTAD skuffer ikke. Det er fortsatt mye ishockey, på veldig mye vondt og godt. Nådeløse skildringer av «bygdedyret» og hverdagshat, men også samhold og gjennomtrengende idrettsglede. Og glede og kjærlighet på mange plan. Ble grining her også da jeg kom til slutten, gitt.

Selv er jeg nok blant dem som likte Bjørnstad bedre enn oppfølgeren, men det Backman virkelig får til - både i den forrige boka og her - er å skildre et levende bygdesamfunn på en slik måte at han skaper forståelse. Ramonas tale om folk som syns endring går for fort er veldig opplysende for meg som leser og viser at Backman er en god menneskekjenner. For en «millennial» som syns LHBT-rettigheter er det mest selvsagte i verden er det litt lettere å forstå hvorfor noen syns det er vanskelig - både på grunn av inngrodde holdninger og fordi det handler om å miste en livsstil som har vært en selvfølge i århundrer. Backman får meg til å forstå i større grad hvorfor noen kan føle det som et personlig angrep at verden utvikler seg rundt dem.

Jeg tror slike bøker er viktige. For for sånne som meg, som syns forandring og utvikling er bra og sjelden ser seg tilbake til hvordan ting var før, er det vanskelig å forstå og godta at noen setter seg på bakbeina mot det som i mine øyne er en positiv utvikling. Det er vanskelig å akseptere at man må tolerere holdninger som går utover mennesker som bare prøver å leve livet sitt, enten de er homofile, muslimer eller annet. Men i denne boka syns jeg Backman får til å forklare det åpenbare, det er ikke dårlige mennesker som har disse holdningene og ofte trenger de, som Ramona sier det, bare litt mer tid på å ta innover seg at verden forandres. Og den forståelsen trenger jeg.

Noe av det som gjør at boka ender på en 4 er at jeg ikke helt liker skrivestilen hans, der han stadig prøver å bygge opp / komme med frampek mot noe, som viser seg å være helt annerledes enn man trodde. Sånn var det også i bok én men her blir det litt i overkant, syns jeg.

Så må jeg bare nevne til slutt at jeg ikke engang husker hvordan den siste Bjørnstad-Hed-kampen gikk. Jeg tenkte på dette dagen etter at boka var ferdiglest og tok meg selv i å lure på om han i det hele tatt forteller om resultatet. For selv om boka handler om hockey handler den egentlig om mennesker, hockey er mer symbolet på samhold og hva vi mennesker beveges av i idretten, og hvordan den kan viske ut forskjeller som resten av samfunnet tillegger vekt.

Oppfølgeren til Bjørnstad. Etter de fryktelige hendelsene som rystet Bjørnstad i den første boken, forteller Vi mot dere om månedene etterpå. Bestevenninnene Maya og Ana tilbringer sommeren på en bortgjemt øy og forsøker å glemme verden rundt seg. Men ingenting blir sånn som de håper. Rivaliseringen mellom Bjørnstad og Hed vokser til en kamp om penger, makt og overlevelse som eksploderer når de to hockeylagene møtes. Samtidig avsløres en ung spillers innerste hemmelighet, og et helt samfunn tvinges til å vise hva det egentlig står for. En fortelling om lojalitet, vennskap og kjærligheten som utfordrer alt.

Den dramatiske oppfølgeren til Bjørnstad når ikke helt opp til forgjengeren, men historia er god og vel verdt å lese, evt. høre, for Kim Haugen leverer, som alltid. Vi møter igjen de samme menneskene fra Bjørnstad. Noen nye dukker opp og noen gamle forsvinner ut.
Jeg opplevde denne boka som hakket mørkere, og jeg synes kanskje det ble litt for mange klisjéer for min smak. Det tar liksom bort noe av troverdigheten fra fortellingen. Men jeg gir den terningkast 5 likevel. Den var unnagjort på et par intense dager med nesten nonstop lydbok-lytting.

Handlingen er lagt til månedene etter de tragiske hendelsene i første bok.
Maya og Ana rømmer til en liten øy for å få være i fred for mobben.
Peter Andersson kjemper for livet til Bjørnstad hockey, men kan han vinne?
En av lagets unge spillere har en hemmelighet, som neppe tåler dagens lys i det tøffe miljøet på det lille tettstedet.
Hockeysesongen nærmer seg, samtidig som rivaliseringen mellom Bjørnstad og Hed vokser.
Makt og penger står sentralt når de to lagene møtes i første runde. Hvem overlever? Kan vennskap og kjærligheten trumfe hatet?

En fantastisk oppfølger, som får fram hele følelsesregisteret. Man blir både sint, fortvilet, glad, rørt og opprørt. Kleenex er en konstant nødvendighet.

Utdrag av omtalen på bloggen min:
Og da er det disse evinnelige brilleglassene – hvordan de dugger – igjen og igjen. Fordi de store følelsene er tilbake. Kanskje sterkere enn noen gang før. Du vil så gjerne at det skal gå greit med disse menneskene, men det gjør det jo ikke. Men så ordner det seg på et vis likevel – men bare for noen. Og følelsene mine slites i alle retninger – i disse øyeblikkene er det deilig å være en leser!