Bokelskere.no

En flott fortsettelse av trilogien. I boken om Maj følger vi både Maj og hennes sønn Jesper og Jespers venn, Jostein. I tillegg til alle de andre personene på Fagerborg på slutten av femtitallet. I denne boken kommer vi enda mer på innsiden av menneskene og følger deres tanker og det som ligger bak deres valg.
Jeg synes nok at denne boka er mer melankolsk og til dels depressiv enn den første. Det er en tendens til at personene rømmer fra sine utfordringer og deretter angrer sine valg.
Men definitivt en god leseopplevelse!

Ikke fordi jeg synes boken er skrekkelig dårlig, men fordi jeg forventer mer av det som skal være en stor og anerkjent forfatter: Han prøver litt (for) hardt på å være poetisk og lesser på med bilde på allegori på metafor på lignelse – som litt for ofte nærmer seg floskler, billige ordspill, kjekkaseri og plattheter.

Jeg likte den første boka svært godt! Jeg ble så glad i Maj og familien hennes. Jeg har gledet meg veldig til å omsider få høre oppfølgeren. Den innfridde forventningene til de grader. Jeg tror jeg kan si at jeg likte denne enda bedre!
Et fint gjensyn med den lille familien på Fagerborg og Jesper, Enzo og Margrethe. Språket er så vakkert, og det er ikke denne dysterheten eller galskapen som som lett sniker seg inn i Saabye Christensens bøker, det er bare ei utrolig god bok. Jeg håper jeg får lese mer om snille, søte Stine i neste bok! Jeg gleder meg uansett!

En flott oppfølger, men jeg likte første bok hakket bedre. Det var et par episoder hvor fortellerstilen ikke var optimal, forfatteren ba om leserens ønske for videre historie og det fikk meg ut av flyten.. Miljøskildringene er nydelige og jeg gleder meg til neste bok.

Andre bok i Byens spor og denne er om mulig enda bedre enn den første. Maj er aleneforsørger og står sentralt i boka, men Jesper og Stine, og ikke minst slaktersønnen Jostein er også viktige figurer. Historien i Oslos gater blir til med et enkelt og naturlig språk.
Nå nærmer vi oss 60-tallet, og denne gangen ønsket jeg også at boka skulle vare og vare.
Dette er virkelig imponerende arbeid fra Lars Saabye Christensen.
Min første tanke da jeg var ferdig var denne: Hva i all verden skal jeg lese nå?
Men det kommer jo ei tredje bok, så da er det noe å glede seg til!

Her møter vi de samme personene igjen som i bok 1. Jeg synes vi denne gangen kommer enda nærmere inn på dem og blir mer grepet av deres skjebne.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Noen år har gått siden sist. Jesper Kristoffersen er blitt 15 år og går på realskolen. Men i fritiden hans er det musikken som overgår alt. I bokas begynnelse er han fremdeles elev hos Enzo Zanetti. På skolen får han et ærefult oppdrag. På selveste 17. mai skal han på en tilstelling i skolens regi spille Harald Sæveruds Kjempeviseslått. Ved samme anledning skal en jente fra klassen hans, Trude, holde tale. Jesper får mindre tid til å øve enn planlagt. Under en håndballkamp der han er blitt plassert i mål, får han ødelagt den høyre hånden sin. Men når 17. mai opprinner, er den leget Dette blir også hans siste dag som elev hos Enzo. Italieneren vil nå vende tilbake til hjemlandet. Men først sender han Jesper til en pianist og komponist av den seriøse, modernistiske varianten. Hos ham blir Jesper værende en tid.

Maj, Jespers mor, har nå fått en ny hverdag. Hun har nå gått ut i arbeidslivet. Som enke er det hun som må tjene penger for å brødfø familien. Hun jobber nå som sekretær hos Dek-Rek, reklamefirmaet der hennes avdøde mann var ansatt. Maj er en kreativ person og er til god hjelp for firmaet. Stine, Jespers lillesøster som ble født i løpet av forrige bok, har nå begynt på skolen. Det er et ambivalent forhold mellom de to søsknene. Jesper er svært glad i lillesøsteren sin, men hun kan også irritere ham voldsomt, som da hun sladrer til moren om at nå har Jesper fått seg en kjæreste, Trude fra klassen hans.

Jostein, Jespers eneste barndomsvenn, var i forrige bok gutten med dårlig hørsel som måtte gå på spesialskole. Nå er Jesper blitt læregutt på et slakteri. Han er strålende fornøyd med å være ute i arbeidslivet, men han bifaller ikke alt som skjer på slakteriet. Han føler stor medlidenhet med de stakkars grisene. Og en dag slipper han en av dem fri. Foreldrene til Jostein har slakterbutikk som for øvrig går svært dårlig. Ellers er dette stedet der nyheter spres og der sladder utfolder seg. Josteins posisjon forandrer seg gjennom boka, kanskje takket være hans naivitet kombinert med en stor porsjon pågangsmot. Det hele oppstår da outsideren dukker ubedt opp på festen som Jespers klasse arrangerer. Til stede er det en ulykkelig jente, Elisabeth. Hun forlater festen gråtende, ledsaget av den omsorgsfulle Trude. Jenta er så nedbrutt at hun hjemme tar livet av seg i badekaret. Men rett før gjør hun en telefonoppringing som Jostein tilfeldigvis besvarer. Hun ber ham komme hjem til seg. Men da Jostein kommer, er det til stengt dør. At Jostein var den siste som snakket med Elisabeth, sitter dypt begravd i sinnet hans. Han oppsøker den sørgende faren soim nå sitter alene fordi kona har helt brutt sammen og er innlagt. Nå viser det seg at den litt pussige gutten klarer å oppmuntre den velstående forretningsmannen. Han gir Jostein småjobber og lærer ham enkel forretningstaktikk. Og vi aner at den lærevillige gutten går en interessant framtid i møte.

Trude, som blir Jespers første kjæreste, virker å være en ganske moden og fornuftig jente. Men forholdet vil ikke vare. Først opplever de et litt mislykket forsøk på mer intim kontakt. Så reiser Jesper med mor og søster til familiehuset i Hurdal. Her blir han kjent med en outsiderfamilie som stikker seg ut og tydeligvis ikke er helt akseptert i bygdemiljøet. Dattera i huset, eldre og mer erfaren enn Jesper, vekker erotiske følelser til live i gutten og sammen med henne har han sitt første samleie på stranda. Tilbake i byen føler han seg forfulgt. Tenk om broren til denne jenta dukker opp for å hevne det han hadde gjort! Samtidig føler han seg forpliktet til å fortelle til Trude hva han hadde gjort. Trude på sin side flytter med foreldrene sine til Stockholm der faren har fått jobb.
Enda verre blir det da Maj oppdager at reisen har fått følger, hun er blitt gravid. Fremdeles er det lenge før retten til fri abort innføres i landet. Maj blir nødt til å fremskynde en abort illegalt. Nå ligger hun hjemme i leiligheten med store magesmerter og blodtilsølet sengetøy mens barna går omkring og skjønner ungen ting.
For Jesper har musikken vært alt eller intet. Musikklæreren hans vil at Jesper skal spille for gamle Agathe (musikkekspert som skal avgjøre hans framtid). Musikklæreren har troen på Jesper. Men dommen fra Agathe er: ”Det passer utmerket til husbruk”. Dermed er Jespers videre framtid beseglet. Han har i det siste følt at livet i Oslos gater er for trangt. Nå vil han ut i det store verden og søker hyre på båt.
Boka er naturligvis ekstra interessant for oss som har opplevd 1950-tallet. Tiskingen og hviskingen rundt uønskede graviditeter, husker jeg godt, men at fordømmelsen var så sterk som hos de fisefine Røde Kors-damene her, er vel noe overdrevet. Spredning av sladder et ett av flere tema i boka. Vi får inntrykk av at alle straks vet alt om hverandre. Slakterbutikken til Josteins foreldre er et slikt sted der nyheter spres med lynets fart. Var virkelig forholdene på Fagerborg så trange og oversiktlige som de beskrives her?
Til tross for at boka har som undertittel ”Maj”, opplever jeg heller Jesper og Jostein som hovedpersonene. At de nå er i den omskiftelige ungdomstiden med sterke følelser som nesten tar knekken på dem,er fantastisk godt beskrevet her. Likeledes er jeg som alltid besnæret av språket til Saabye Christensen. Her er det så mange originale uttrykksmåter, sammenlikninger og språklige bilder.

Jeg likte denne bedre enn den første boken. Men jeg kan ikke huske at det var så snevert med den allmene moralen i slutten av 1950-årene. Jeg giftet meg i 1958, og mener det var friere på den tiden selv om vi hadde støv på hjernen og var så absolutt hjemmefruer som måtte ha huset strøkent når mannen kom sliten hjem fra kontoret. Men moralen i boka hører nok, etter min mening, mer hjemme i mine foreldres generasjon. Ellers gleder jeg meg til siste bok i trilogien. Saabye-Christensen har et lett og godt språk som gjør bøkene hans til pageturnere.

Bra, men ikke like bra som den første. Og tenåringene er for smarte i replikkene sine.

Jeg kunne ikke huske at jeg likte den første romanen Maj, Jesper, Stine og de andre så godt som jeg likte fortsettelsen jeg nå har lest i romanen; Byens spor Maj. Derfor måtte jeg lese hva jeg skrev i april 2018 innlegget:

Byens spor av Lars Saabye Christensen

Jeg ble trist av å lese den selv om jeg likte den, skriver jeg der. Det ble jeg definitivt ikke av å lese romanen jeg nå har lest.

Wow; jeg har lest en del bøker av Lars Saabye Christensen og jeg har likt dem alle. Men jeg kan ikke huske å ha hatt en slik leseopplevelse som ved å lese Byens Spor Maj. Det var så lunt og fint å være der selv om det er nok av små og store dramaer som utspiller seg. Han får frem latteren. Det er gode dialoger. Får fremt tidsånden som hersket. Kvinnens plass i samfunnet. Trangboddheten. De unges løsrivelse. Klare karakterer. Og han unngår det depressive sporet som for mange norske forfattere lett går inn i.

Romanen Byens spor Maj ble utgitt i 2018 og er på 540 sider. Mange gode lesetimer har det vært, og jeg synes den fortjener alle de gode anmeldelsene den har fått.

Etter å ha lest denne boka er det vanskelig å finne en ny bok som gir like sterk lesenytelse.