Det gjør også Dimitri Sanins forhold til kvinner og kjærligheten i denne klassiske romanen. I innledningen sitter hovedpersonen og ruger over hva som egentlig skjedde med ham tredve år tidligere i løpet av noen få uker i Tyskland, hvor han planla en kort stopp i Frankfurt på vei hjem fra Italia til Russland.
Egentlig virker Sanins planer uklare. Når den unge godseieren ved en tilfelidghet kommer til å gi familien Roselli en hjelpende hånd, lar han seg lett trekke inn i deres konditorliv i Frankfurt-am-Main. Det hjelper selvsagt at datteren i huset, Gemma, er en uimotståelig skjønnhet i Sanins og fortellerens øyne. Fra tysk side møter Sanin motstand både fra Gemmas forlovede Klüber og ikke minst offiseren von Dönhof, en konflikt som resulterer i en god, gammeldags duell! Men motstanderne overvinnes, og Sanin kan planlegge sitt ekteskap med Gemma, som han er blitt stormforelsket i.
Det er da romanen får sitt dramatiske vendepunkt. Gjennom sin gamle skolekamerat Ippolit Polozov, treffer Sanin på hans mektige, vakre kone Maria Nikolaevna. I løpet av noen få dager i Wiesbaden rakner planene som Sanin så for seg i Frankfurt.
Skildringen av den spontane, vennlige Dimitri Sanin er troverdig. Selv om Turgenjev selv var en eldre mann da boka ble skrevet, synes han å ha et godt psykologisk grep på de unge karakterene sine.
(Omtalen er basert på en engelsk oversettelse fra 1897 av Constance Garnett. Romanen finnes ellers i minst to norske utgaver.)