Bokelskere.no

Jeg har i lengre tid vært glad i trær, og verdsatt dem som subjekter mer en objekter. Etter å ha lest denne boken oppfatter jeg at det har vært med rette! Wohllebens bok er en gave til alle som er nysgjerrige på naturens små og store undere, og gir oss alle en sterk oppfordring til å tenke at vi er del av et stort fellesskap som vi har en forpliktelse til å ta vare på.

Denne boka gledet jeg meg virkelig til å lese. Skogen har jeg så absolutt et forhold til og jeg regnet med at dette skulle bli så interessant at det ville bli vanskelig å legge boka fra seg. Og det begynte faktisk veldig bra. Etter hvert ble det derimot så mange trær, insekter og sopparter at jeg følte for å ta fram PC`en og også google i tillegg til å lese, da spesielt bilder. Alt i boka var mer eller mindre interessant. Hadde boka vært utgitt med bilder, ville jeg fått en helt annen leseropplevelse. Ja, jeg hadde gjerne kjøpt boka på nytt og lest den om igjen. Her er mye å lære for mange, og for de mest skog-glade mennesker, tror jeg mange vil få bekreftet mye de allerede har skjønt intuitivt.

Jeg er i tvil vedr. terningkast. Kunne blitt 5, men ender nok opp med en 4`er. .

Nr. 228 stod det en dag for lenge siden på bibliotekets reserveringsliste. Jeg var nr. 228 og biblioteket hadde ganske nøyaktig 9 eksemplarer av denne tittelen. Tålmodighet, stå meg bi... Og plutselig en dag var det min tur til å gi meg i kast med trærnes hemmelige liv.
Forfatteren er skogvokter, og gjennom sitt virke gjør han små og store oppdagelser med noen vi sikkert tar for gitt; trærne og skogene. Det er stort fokus på dyrearter som har forsvunnet, men hva med trærne og skogsamfunnene? Disse stolte, høyreiste og tålmodige vesener, som gir oss sånn ro og sjelefred når vi frekventerer deres habitater.
Peter Wohlleben beskriver nyere forskning og kunnskaper om skogen på en lettfattelig og underholdende måte. Er han ikke lærer bør han sporenstreks ta seg en tur til nærmeste skole, for her er det sannelig en som klarer å formidle (unnskyld at jeg sier det) litt tørr og kjedelig fakta på et nivå som er spiselig og informativt på samme tid.
Vi får presentert trærnes liv og sosiale samspill i metaforer som henspeiler på menneskenes liv. Visste du at trærne har gatebarn og migranter, og er skogsluften så sunn som som vi vil ha det til? Har trærne språk, og kan de advare hverandre om fare, og hvorfor i all verden er nå skogen grønn og ikke blå? Alt dette og mer til får vi svar på utover de 250 sidene.
Siden jeg leste boka over få dager, må jeg innrømme at det ble litt mye skog, klorofyll og vann. Starten på boka var bra, men etterhvert må jeg innrømme at jeg kjedet meg litt.
En løsning for den fremtidige leser er å dryge ut boka over et par uker, ta små jafs og kose seg der inne i urskogen. Da ville nok terningen min også landet litt over den fireren jeg nå er i ferd med å merke boka med.
Peter Wohlleben, du skulle blitt lærer, for innimellom satt jeg ganske så trollbundet i klasserommet igjen. Videre setter du fingeren på det vi må bry oss mer om fremover; bevaring av jordas arter, ikke bare dyrene men også planter og trær.
Årsaken til at du ikke fikk høyere score er at jeg antakeligvis forvillet meg litt der inne i granskauen, og det ble vanskelig å finne veien ut. Det ble litt "too much", selv for en natur og skogentusiast som meg.
Men takk for at du prøvde, jeg har lært masse!