Viser 1 til 4 av 4 omtaler
Aidts bok er både hjerteskjærende trist, og oppløftende. Hun skriver så godt om hva sorg gjør med en. Den er sterk. Jeg liker veldig godt referansene til død hun har hentet i litteraturen, og i kunsten - og til andre som har opplevd døden nært innpå seg. Og jeg liker veldig godt hvordan teksten er bygget opp, ved gjentakelser, og ved at hun forteller litt og litt fra den fatale kvelden som endrer livet hennes.
Grethet87 om Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake av Naja Marie Aidt:
14:27, 11. august 2018
En veldig annerledes bok om sorg. Mange små tekster og en hovedhistorie som hopper litt hit og dit i tid, men likevel så sterk! Anbefales!!
Meget sterk formidling av smerten ved tapet av en sønn, noe som egentlig er umulig å sette ord på. Anbefales.
Jeg har gruet meg litt til å lese boken til den danske forfatteren Naja Marie Aidt som har fått den norske tittelen Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake. Carls bok. Men etter å ha lest om den flere ganger bare måtte jeg lese den. Det angrer jeg ikke på. Sterkt å lese ja, men det hun skriver om er den del av livet.
Boken ble gitt ut i 2017 og på norsk i 2018. Boken er om livet etter at døden tok fra henne sønnen Carl i 2015. Han var 25 år og hoppet naken ut av et vindu i femte etasje etter å ha blitt psykotisk på grunn av inntak av hallusinerende sopp.
du fløy inn i døden
du var naken da du
fløy inn i døden
det var den 14. mars klokken 23.13
Et sorgens kapittel er det vi får et innsyn i. Hun får frem som hun sier at «sorgen er et jævla fengsel»
Formen hun har valgt gjør boken på 156 sider ekstra sterk å lese. Hun beskriver sjokket, sorgen, raseriet, redselen og skyld. Formen er poetisk samtidig som den er faktabasert. Faktabasert der hun skriver om hva som skjedde fra da hun fikk telefonen om at Carl lå på sykehuset og frem til respiratoren ble slått av. Om livet med Carl som dette:
«Jeg skrev til deg den 13. januar 2015, to måneder og tre dager før du døde:
Hei vennen min
Hvordan har du det? Jeg drømte om deg i natt, du falt å slo deg og gråt. Jeg ble så lei meg i drømmen. Jeg våknet av at jeg gråt.
Du skrev tilbake med en gang:
Ha, ha! Jeg har det bra! Jeg sitter og klipper. Jeg tror det blir en god film.»
I raseri og med store bokstaver skriver hun dette:
«JEG TROR IKKE PÅ NOE, IKKE PÅ HIMMELEN, HELVETE, GUD, HEALING, TIDLIGERE LIV, JEG SPYTTER PÅ ALLE TÅPELIGE FORESTILLINGER, JEG TROR IKKE PÅ HADES, KARMALOV, LIV ETTER DØDEN, SJELEVANDRING, JEG SPYTTER PÅ ALT SAMMEN I DEN DYPESTE FORAKT, JEG TROR IKKE PÅ SJEBNE, ASTROLOGI, KONTAKT MED DE DØDE, SPØKELSER, ENGLER, JEG SPYR AV DET, JEG RASER FULL AV DEN DYPESTE FORAKT, JEG SIER JÆVLA DRITT, DET ER BARE LIVET OG DØDEN, LIVET OG DØDEN, JEG TROR BARE PÅ VARSOMHETEN NÅR VI TAR OSS AV DEN DØDE KROPPEN, TVINGES TIL Å TA AVSKJED, FELLESSKAPET»
Det var noen smakebiter fra boken Jeg har lånt eksemplarer jeg har lest av biblioteket.
Sist sett
