Kjempefin diktsamling om norsk-pakistanske Sarah fra Holmlia. Mest av alt handler det om å være ung. Her er minner fra oppveksten, drømmer om fremtiden, hverdagen på godt og vondt. Jeg kunne egentlig tenke meg å lese en hel roman om Sarah fra Holmlia, for jeg følte stemningen og karakterene var så levende og interessante! Men diktformen er knallgod. Med få ord fanger hun stemninger, følelser, lager fargerike bilder og får frem interessante originale formuleringer som jeg får lyst å sitere. Sarah Zahid føyer seg i rekken av en fin gjeng unge kvinnelige poeter som klarer å treffe meg med lyrikk. Kanskje det er at de klarer å fange essensen av å leve i 2019?! Andre jeg har liker godt er Ida Lorien Ringdal, Ingvild Lothe og Kjersti Wøien Håland for å nevne noen. Gleder meg til neste diktbok fra Zahid!